• Vi følger det som skjer innen fiskeri- og sjømatnæringen!

Endring av fiskeeksportloven på høring

I dag faller tang og tare utenfor begrepet sjømat og dermed Norges sjømatråds ansvarsområde. Dermed kan ikke Sjømatrådet markedsføre tang og tare.

Fiskeribladet har tidligere omtalt at fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) går inn for å endre fiskeeksportloven slik at tang og tare kan defineres som sjømat. Mandag varsler Nærings- og fiskeridepartementet at et forslag om å utvide fiskeeksportloven til å inkludere tang og tare til humant konsum, er sendt på høring.

Høringsfristen er satt til 8. november.

«Dette er en spennende næring med et stort potensial. For å hjelpe næringen å utvikle seg kommer vi til å foreslå endringer i regelverket slik at Sjømatrådet skal kunne drive markedsarbeid for tang og tare. Vi kommer til å sende et forslag på høring så snart som mulig. Deretter skal det behandles i Stortinget», skrev Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en epost til Fiskeribladet 24. mai.

8. august, 16.53 – Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Strømstøtte for bedriftene kommer trolig ikke før i oktober

Mandag ble det klart at det at det ikke blir innkalt til ekstraordinært møte i Stortinget som følge av de høye strømprisene i Norge. Det skjer etter at energiminister Terje Aasland (Ap) holdt krisemøte med partiene. Rett før klokken 10 ble det kjent at en strømstøtte for bedriftene ikke vil legges frem før senere.

– Jeg har sagt at vi jobber tett med å finne en rettferdig ordning for næringslivet, fortalte Aasland til pressen da.

Ifølge ministeren vil det ta mer enn et par uker å klargjøre strømstøtte til bedriftene. VG skriver at Aasland forteller at regjeringen er opptatt av å jobbe så raskt som mulig, og har ambisjoner om å legge frem noe som er på bordet når Stortinget igjen møtes.

Det skjer i slutten av september, og den formelle åpningen av Stortinget skjer 2. oktober

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte til NRK mandag at det er regjeringens mål å finne løsninger for noen av bedriftene i områdene med høy pris.

8. august, 10.36 – Robert Nedrejord

____________________________________________________________________

Hurtigruten har grunnstøtt

Hurtigruteskipet «Richard With» har grunnstøtt i Ytre Steinsund i Sogn, melder TV2 fredag morgen.

– Ingen er skadet i hendelsen, og det er ingen fare for mannskapet om bord. Skipet ligger stabilt, og slepeassistanse er tilkalt. Motor og fremdriftssystem fungerer, og kapteinen har kontroll over situasjonen, skriver Hurtigruten i en pressemelding.

– Vi har ingen informasjon om at den tar inn vann, og vi har heller ingen indikasjon på at noen er skadd, sa redningsleder i HRS Per Hogneland til TV2.

5. august, 10.58– Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Båt grunnstøtt utenfor Tromsø

Heldigvis ser det ut til «Øygutt» vil komme seg tilbake på sjøen, uten større anstrengelser. Redningsskøyta kom til, men lykkes ikke med å dra båten av grunn på fjære sjø. Redningsleder Tommy Edvardsen ved Hovedredningssentralen sier redningsskøyta vil gjøre et nytt forsøk når floen kommer, skriver Nordlys.

- Det var nok et uhell, konstaterer John Einar Engen til avisen. Han eier «Øygutt».

Den unge fiskeren som førte båten, har selv ingen kommentar - utover at det var flaks at det er sandgrunn i fjæra der båten gikk på land, opplyser Nordlys.

5. august, 10.48– Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Krepsepest truer krepsefisket

Lørdag kveld starter årets krepsefiske. – Folk må være nøye med å ikke flytte utstyr mellom lokaliteter før det er desinfisert, sier forsker Stein Ivar Johnsen ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) til forskning.no.

Krepsefiske har lange tradisjoner i Norge, og folk har gjort det i over hundre år. Men nå er krepsen truet, og den står oppført på Artsdatabankens Rødliste som «sterkt truet».

Problemet er den såkalte krepsepesten. Pesten kom med innførsel av amerikansk signalkreps i norske vassdrag på 1800-tallet.

Signalkreps er til nå funnet i Veksa, Vrangselva, Glomma, Store Le, Haldenvassdraget, Lysakerelva og Mossevassdraget, melder NTB.

– Forhåpentligvis klarer vi å stoppe spredning til nye steder, men dette forutsetter at mennesker ikke sprer signalkreps videre. Utsetting av, og fiske på signalkreps er strengt forbudt i Norge, sier Johnsen til forskning.no.

Dette er rådene han gir til de som skal fiske kreps i år:

– Les nøye gjennom hvilke regler som gjelder for lokaliteten du krepser i og vær nøye med og ikke flytte utstyr mellom lokaliteter før det er desinfisert.

– Hvis du skal bruke fisk som åte, skal fisken være fanget i lokaliteten du krepser i, sier han.

5. august, 08.26 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Makrelltoktet: Går nå mot slutten

Torsdag morgen kom hvaforskerne fra makrelltoktet med en ny toktlederdagbok. Toktet er nå ferdig og forskningsskipene «Eros» og «Vendla» er på vei mot Tromsø der toktet skal avsluttes fredag 5.august.

Forskerne har hatt gode værforhold i siste del av toktet, og de har fått dekket det planlagte området. I tillegg har de tatt noen ekstra stasjoner lenger vest i nord for å få best mulig dekning av makrellen sin utbredelse.

Du kan lese mer om saken her.

4. august, 09.59 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Redningsaksjon i Oslofjorden

Redningsskøyta «Prinsesse Ragnhild» rykket i natt ut til grunnstøtt båt med to personer om bord ved Rauer i Oslofjorden, skiver Redningsselskapet på Twitter. Personene ble lokalisert på Nordre Missingen.

- Det var en fritidsbåt, og det gikk fint med de om bord. De ble plukket opp av 330 med helikopter. Det var høy sjø så det var vanskelig å komme til, sier Mikael Korneliussen, vaktsjef ved Redningsselskapet til Fiskeribladet.

4. august, 08.23 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Kyst og Fjord er kjøpt opp av Polaris Media

Kyst og Fjord ble etablert i 2011 med nettutgave og en ukentlig papiravis. I dag omsetter mediehuset for rundt 10 millioner kroner i året. Fra 2019 ble det innført betaling for innhold på nett, og opplaget har steget til rundt 2500, skriver de på sine egne hjemmesider.

Det er Øystein Ingilæ, Trond Antonsen, Daniel Arnrup-Øien og Hugo Mortensen selger Kyst og Fjord. Bladet startet opp for 11 år siden i Kjøllefjord, som fortsatt er hovedkontor for selskapet. De ni medarbeiderne er også spredt på ulike steder som Sortland, Tromsø, Lakselv og Narvik.

3. august, 13.54 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Kystvakten avdekket mye fisk under minstemål på kontroll i Nordsjøen

Tre aktsomhetsområder er opprettet etter at Kystvaktskipet «Bergen» patruljerte fiskebanker i Nordsjøen. Kenneth Dyb er skipssjef kan fortelle at det er hovedsakelig snakk om flyndrearter som rødspette og sandflyndre som er under minstemål.

– Det har vært innslag av torsk og hyse under minstemål på enkelte felt, men bakgrunnen for opprettelsen av aktsomhetsområdene går på flatfisk som er under minstemål, sier skipssjefen.

Han forteller videre at fra midnatt ble et felt stengt, også kalt RTC-område, i en mindre del av Austbanken på grunn av torsk og hyse under minstemål.

Les hele saken her.

3. august, 10.14 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

UiTs nye forskningsfartøy har fått vann under kjølen

Det nærmer seg avgang fra skrogverftet i Polen for «Beret Paulsdatter», som skal inn i tjeneste for Universitetet i Tromsø, skriver Kyst og Fjord.

Den 26,4 meter lange båten skal drive med forskning og undervisning i kystnære farvann innenfor geovitenskap, biologi, redskapsteknologi og kystnær navigasjon. I tillegg skal fartøyet brukes til å overvåke UiTs havstasjoner, hente inn havmiljødata og undervisningsmateriell og teste ut nytt utstyr og ny teknologi, melder UiT Norges arktiske universitet.

Fartøyet utrustes ved Vaagland Båtbyggeri på Nordmøre, og når det er ferdig skal det erstatte de to fartøyene «Hyas» og «Johan Ruud».

3. august, 08.56 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Ett tonn med plastrør fra oppdrettsnæringen drev i land

Idyllen på Sørøya ble brutt da flere hundre meter med plastrør fra et oppdrettsanlegg drev i land. Nå er de i tillegg fulle av sand og umulige å rikke uten maskinkraft, skriver NRK Troms og Finnmark.

Rørene stammer etter alt å dømme fra fôringsanlegget til et lakseoppdrett. De er kveilet sammen og ligger delvis dekket av tang, så det er vanskelig å få full oversikt.

Hytteeiere fortviler over at de blir sittende med ansvaret for å rydde opp, og mener rørene må være minst 600 meter.

3. august, 08.23 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Nye auksjonstider og tidspunkt på fiskestart i innmelding

Fra og med onsdag 3. august går kveldsauksjonen på konsum over til høsttid. Dagens siste auksjon vil bli avholdt fra klokken 22.00-22.30, skriver Sildelaget på sine hjemmesider.

Du kan lese rundskrivet her.

Dersom det er 11 båter eller flere på auksjonen blir den fra klokken 2200 til klokken 2300. Fra onsdag 3. august vil det også bli lagt til tidspunkt på fiskestart.

2. august, 10.52 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Politiet starter etterforskning etter redningsaksjon

En stjålet båt førte til en redningsaksjon ved Flekkerøya i Kristiansand mandag ettermiddag. Nå vil politiet i Agder etterforske saken. Det opplyser operasjonsleder, Øyvind Hægeland, i Agder politidistrikt til NRK.

Vitneopplysninger tyder på at båten som utløste redningsaksjonen ble satt ut på sjøen av ungdommer, som deretter tok en annen båt inn igjen til land. Båten ungdommene tok inn igjen til land, skal være båten som brant ved Lumber brygge mandag ettermiddag.

Nødetater, redningsskøyte og redningshelikopter deltok i søket, som nå er avsluttet, melder kanalen.

2. august, 09.30 – Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

15 mennesker druknet i juli

Tre av ulykkene skjedde under bading, opplyser Redningsselskapet i en pressemelding tirsdag morgen.

Syv av de 15 som omkom i juli druknet fra fritidsbåt. En mann i 50-årene omkom etter at fritidsbåten han og sønnen satt i kantret ved Skarvbergvika i Båtsfjord. Sønnen overlevde. I Trøndelag skjedde sannsynligvis to ulykker fra fritidsbåt. En mann i 50-årene ble funnet omkommet i et vann i Namsos, mens en mann i 30-årene ble funnet livløs i et vann i Nærøysund.

I første halvdel av juli druknet en eldre mann og kvinne fra seilbåt utenfor Hvaler, en eldre tysk mann omkom etter en kantring ved Smøla og en norsk mann i 70-årene druknet i svensk farvann.

Tre personer druknet etter fall fra land i juli. Det har også vært tre drukningsulykker under bading foregående måned.

En 60 år gammel mann druknet etter at mopedbilen han satt i kjørte utfor kaia i Tromsø. En dykkerulykke er også registrert i juli, etter at en mann i 60-årene ikledd dykkerutstyr ble funnet omkommet i sjøen i Andøy kommune i Nordland.

2. august, 09.16 – Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________

Forskerne sjekker om seismikk forstyrrer torsken

Siden 2019 har havforskerne merket torsk i Bakkasund i Austevoll og «plaget» de med støy i gyteperioden. Målet er å kunne gi bedre råd om seismiske undersøkelser, skriver Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider.

– Det har ikke blitt gjort lignende studier på gytende torsk, så derfor har det vært usikkert om en ser den samme unnvikende atferden også i gyteperioden. Derfor satte vi i gang SpawnSeis-prosjektet, som undersøker nettopp hvordan seismikk påvirker gytende torsk, sier havforsker Lise Doksæter Sivle på instituttets hjemmesider.

Les hele saken her.

1. august, 14.01 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Ungdommer skal stanse neste års miljøkatastrofe

Sør-Varanger kommune har for første gang engasjert ungdommer i sommerjobb for å teste ut den såkalte «pukkellaks-fellen» i Karpelva, skriver NRK Troms og Finnmark.

I fjor høst var det rundt 100.000 pukkellaks som gytte i Finnmarks mange elver. Det tallet forventes å bli tidoblet i 2023. Pukkellaksen råtner levende og dør i elvene etter at den har gytt. Før den har gytt kan den imidlertid fiskes og spises, som Fiskeribladet tidligere har skrevet om.

11. juli ble det satt opp en fiskefelle i Karpelva. Fellen går tvers over elven og fanger kun fisk med litt størrelse. Den kan minne litt om et orgel på toppen fordi stengene følger elvebunnen. Fiskene svømmer langs kanten til de finner åpningen som fører dem inn i fellen. Avstanden mellom stengene slipper forbi rusk og småfisk, slik at det ikke bygges opp til en demning.

– For man kan jo tenke seg at det her vil gå opp en par tusen fisk i løpet av neste år. Da må man jo kunne begrense det litt sånn at ikke de andre fiskebestandene dør ut, sier Amund Karisari til NRK Troms og Finnmark. Han er en av sommervikarene som tømmer fiskefellen i Karpeelven i Finnmark i Sør-Varanger kommune.

1. august, 08.14 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

En av tre stoler ikke på andre båtførere

34 prosent sier de ikke er trygge på førerevnen til andre de møter på sjøen, ifølge en fersk undersøkelse, skriver Lofotposten.

Gjennom pandemien anskaffet mange nordmenn seg båt, og i sommer skal 84 prosent av befolkningen feriere i Norge, ifølge undersøkelsen, som Norstat har gjennomført for Frende Forsikring. Da er det mange som skal være til sjøs som ikke er vant til det.

– Det handler nok mest om erfaring og at mange ikke er vante med å ferdes på sjøen. Det er mange nye båtfolk som har kjøpt sin første båt de siste årene. De glemmer det grunnleggende, nemlig å skaffe seg litt kunnskap. Båt er spesielt, det er ikke som å ferdes i trafikken med bil, sier seksjonsleder Pål Virik Nilsen i Redningsselskapet til Lofotposten.

29. juli, 13.35 – Amalie Hefre Lie

____________________________________________________________________

Første ansjoveta-sesong i Peru over – fisket 2,34 millioner tonn

Forrige helg ble den første sesong på ansjoveta-fisket i Peru avsluttet. Det melder Intrafish.com.

Sesongen startet opp 4. mai. Totalt ble 2,34 millioner tonn, eller 84,06 prosent av kvoten, fisket, opplyser landets myndigheter.

Kvoten på 2,79 millioner tonn var 12 prosent høyere enn tilsvarende kvote i fjor.

Grunnet tøffe vinterforhold (Peru på den sørlige halvkule har vinter nå) og stengte havner var det lenge tvil om at hele kvoten ville bli fisket.

Fisket etter ansjoveta, som er en pelagisk fisk, er av stor betydning for fiskemel- og fiskeoljemarkedet globalt, da det meste av fisken males opp. Fiskemel og fiskeolje er betydelig innsatsfaktor i fôr til laks.

Globalt utbud av fiskemel er ventet å falle med rundt 3 prosent i 2022, som følge av lavere fangster i Latin-Amerika og Asia sa IFFOs markedsdirektør Enrico Backis under en konferanse i Bergen (NASF) forrige måned.

29. juli, 13.24 – Torhild Måkestad Martinussen

____________________________________________________________________