– Eksportverdien av fryst torsk har aldri vært høyere i et tredje kvartal

Totalt ble det eksportert sjømat for 15,1 milliarder kroner i forrige måned. Det gjør september til den sterkeste enkeltmåneden noensinne for norsk sjømateksport. Økningen er på 27 prosent, 3,2 milliarder kroner, sammenliknet med september 2021.

Eksportverdien for fryst torsk og klippfisk har aldri vært høyere i et tredje kvartal, mens det var verdirekord for pelagiske arter i en september-måned. Det melder Norges sjømatråd onsdag.

Sterk vekst for fryst torsk

– I andre deler av sjømateksporten er det imidlertid utfordringer. Tørrfisk har en svak utvikling så langt i år, og det er volumnedgang på både ferske og fryste filetprodukter av torsk, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Sjømat Norge.

For fersk torsk var det både volum- og verdifall i september. Men til tross for en nedgang i eksportvolumet, gjør høyere priser at eksportverdien nesten er på samme nivå med samme periode i fjor.

For fryst torsk derimot, økte både volum og verdi i tredje kvartal:

• Norge eksporterte 14 600 tonn fryst torsk til en verdi av 809 millioner kroner i tredje kvartal.
• Det er en økning i volum på 11 prosent.
• Verdien økte med 279 millioner kroner, eller 53 prosent, i samme periode.
• Kina, Storbritannia og Polen var de største mottakerne av fryst torsk fra Norge i tredje kvartal.

– Eksportverdien av fryst torsk har aldri vært høyere i et tredje kvartal. Landingsvolumet av fryst torsk økte i tredje kvartal, noe som ga utslag i høyere eksportvolum. Rekordhøye eksportpriser er imidlertid det største bidraget til den kraftige økningen i eksportverdien, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Sjømatrådet viser til at både fryst hel torsk og fryst filetblokk til Storbritannia øker i volum, mens til Kina er det vekst både for fryst hel torsk og fryste spiselige biprodukter.

Ser en kun på forrige måned, økte verdien med 28 prosent for fryst torsk, mens volumet falt med 8 prosent.

Knalltall for klippfisk

Sjømatrådet melder også om tidenes beste kvartal for klippfisk:

• Norge eksporterte 21 000 tonn klippfisk til en verdi av 1,4 milliarder kroner i tredje kvartal.
• Det er en nedgang i volum på 6 prosent.
• Verdien økte med 295 millioner kroner, eller 26 prosent, i samme periode.
• Portugal, Brasil, og Kongo-Brazzaville var de viktigste mottakerne av klippfisk fra Norge tredje kvartal.

– Et lavere eksportvolum kompenseres av rekordhøye eksportpriser på klippfisk av både sei og torsk. Portugal er som vanlig det største markedet, og har samme eksportvolum som tredje kvartal i fjor, sier Brækkan.

Sjømatrådet tror at høye klippfiskpriser i butikk kan legge en demper på konsumet i Portugal fremover. Men landet ligger an til å få den høyeste økonomiske veksten i EU i år.

For september, økte klippfiskvolumet med 2 prosent, mens, mens verdien økte med 193 millioner kroner, sammenliknet med september i fjor.

Økt verdi for saltfisk

Det ble også et godt tredjekvartal for saltfisk. Selv om volumet falt 11 prosent, økte verdien med 38 millioner kroner, sammenliknet med samme periode i fjor.

– Volumet falt både til Portugal og Italia i tredje kvartal. Italia har også volumnedgang hittil i år, men Portugal kan vise til en volumvekst på 36 prosent i årets ni første måneder. Canada og Spania fortsetter veksten og hadde en økning i eksportvolumet på henholdsvis 12 og 61 prosent, eller 50 og 90 tonn i tredje kvartal, viser Brækkan til.

For september, ble saltfiskvolumet redusert med 26 prosent og verdien var på samme nivå som september i fjor.

Når det gjelder tørrfisk, falt volumet med 40 prosent i tredje kvartal, mens verdien falt med 39 prosent, sammenliknet med samme periode i 2021.

Brækkan peker på at mens tørrfiskprisene har økt mindre enn andre konvensjonelle produkter i år, fikk den et betydelig hopp i september.

– Siste måned var eksportprisen på kvalitetsbetegnelsen «lofotrund tørrfisk» rekordhøy på 244 kroner, 8 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i desember 2019, sier sjømatanalytikeren.

Økning for sild

• Både volum og verdi økte for sild i tredje kvartal:
• Norge eksporterte 43 000 tonn sild til en verdi av 666 millioner kroner i tredje kvartal
• Volumet økte med 15 prosent.
• Verdien økte med 132 millioner kroner, eller 25 prosent i samme periode.
• Tyskland, Polen og Litauen var de viktigste mottakerne av norsk sild fra Norge i tredje kvartal.
• Tredje kvartal er det kvartalet med lavest eksport av sild. Det landes en del nordsjøsild fra utenlandske båter som fisker i britisk farvann og som det produseres silderogn og fillet av.

– I tredje kvartal har det vært landet 77 000 tonn, mot 26 000 tonn i samme periode i fjor. Det meste av dette har vært landet i september og er ennå ikke eksportert, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

Han peker på at volum- og verdiøkningen i tredje kvartal skyldes i all hovedsak økt eksport av sildelapper til Litauen, Polen, Belarus og Nederland.

Sjømatrådet viser til at sildeprisene har over lengre tid vært økende, men nå stagnerer de på en del produkter. Samtidig er prisene i snitt 9 prosent høyere enn i samme periode i 2021.

– Så langt i år er det eksportert sild for 2,48 milliarder kroner. Det er det høyeste som er registrert siden 2012, sier Johnsen.

For september var det økning både i volum på 20 prosent og en verdiøkning på 55 millioner kroner for sild, sammenliknet med september 2021.

Verdiøkning for makrell

Når det gjelder makrell, ble volumet redusert, mens verdien økte i tredje kvartal:

• Norge eksporterte 118 000 tonn makrell til en verdi av 163 millioner kroner i årets tredje kvartal.
• Det er en nedgang i volum på 21 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
• Verdien økte med 32 millioner kroner, eller 24 prosent, i samme periode.
• Kina, Japan og Egypt var de største mottakere av norsk makrell fra Norge i årets tredje kvartal.
• Frem til i fjor var tredje kvartal lavsesong for makrelleksporten. Fangstsesongen startet vanligvis ikke før i slutten av september, med en topp i eksporten i oktober og november.

Sjømatrådet viser til at det i tredje kvartal ble landet 235 000 tonn makrell, mot 221 000 tonn i samme periode i fjor, en økning på 6,3 prosent. Årsaken til eksportnedgangen i samme periode er at det har blitt tatt 55 000 tonn mer makrell i september i år, hvor mye enda ikke har blitt eksportert, peker Sjømatrådet på.

Vekst i Asia

Det er fortsatt god etterspørsel etter norsk makrell i de asiatiske markedene, og Sjømatrådet ser en klar økning i tredje kvartal i år, sammenliknet med fjoråret. Totalt økte makrelleksporten med 17 prosent i tredje kvartal, sammenliknet med samme periode i fjor.

Veksten til Japan, Norges viktigste makrellmarked, økte med 30 prosent i tredje kvartal.

– Med svekket valuta, økte levekostnader og flere arbeidstakere tilbake på kontorene, øker fokuset på blant annet økonomisk fornuftige lunsjretter, og her står den norske makrellen sterkt. Den opplever også god etterspørsel i dagligvarebutikkene, da prisøkningen har vært mindre sammenliknet med andre produkter, sier Norges sjømatråds utsending til Japan, Johan Kvalheim.

I september var det verdiøkning for makrell på 17 millioner kroner, mens volumet ble redusert med 22 prosent, sammenliknet med samme måned i fjor.