Kystmagasinet melder at den norsk-russiske fiskerikommisjonen i år møtes digitalt 16.–20. oktober.
Som Fiskeribladet har omtalt ved flere anledninger, er torskebestanden på en nedadgående trend. Totalkvoten på torsk ble nedjustert med 20 prosent i både 2023 og 2022.
Havforskerne anbefaler en tilsvarende nedgang i kvotene også neste år. Det bør ikke fiskes mer enn 453.427 tonn nordøstarktisk torsk i 2024, er rådet fra forskerne. Den norsk-russisk fiskerikommisjonen har de senere år hatt tradisjon for å følge forskernes kvoteråd.
Avtale med trussel
I fjor ble Norge og Russland enige om en fiskeriavtale for 2023 den 25. oktober – flere dager på overtid. Med avtalen i boks kom også et stikk fra Russland – nemlig en trussel om å suspendere fiskeriavtalen med Norge dersom det kom flere havnerestriksjoner for de russiske trålerne. Da hadde Norge 19 dager tidligere nettopp strammet inn havneadgangen for russiske trålere – og henvist båtene til kun å anløpe Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes.
– Alle russiske fartøyer som anløper disse havnene skal kontrolleres, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i forbindelse med havneinnstrammingen.
Det falt ikke i god jord hos russerne.
– Denne begrensningen bidrar ikke til optimisme når det gjelder samarbeidet mellom Norge og Russland, sa den russiske ambassadøren Teimuraz Ramishvili i en epost til NRK i forkant av fiskeriforhandlingene i oktober i fjor.
- Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon ble opprettet 11. april 1975 som et bilateralt forvaltningsorgan mellom Norge og Russland (Sovjetunionen).
- På et årlig møte i kommisjonen fastsettes totalkvoter for fangst på felles fiskebestander i Barentshavet, og fordeler kvotene mellom Norge, Russland og tredjeland. Torsken er den aller viktigste bestanden det forhandles om.
- Partene avtaler også gjensidig fiskeadgang i hverandres økonomiske soner og bytter kvoter både innenfor fellesbestander og nasjonale bestander.
- Totalkvotene Norge og Russland fastsetter i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon er vanligvis basert på anbefalinger om beskatningsnivå utarbeidet av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), hvor både norske og russiske forskere er representert. Men ettersom Russland er utestengt fra ICES, som følge av invasjonen av Ukraina skal Norge og Russland bli enige om et kvoteråd bilateralt.
- Gjennom de årlige kvoteavtalene fastsettes også viktige reguleringstiltak. De skal sikre en bærekraftig og forsvarlig ressursforvaltning, for eksempel kriterier for stenging av områder pga. for stor innblanding av ungfisk og bruk av sorteringsrist i trålfisket.
- Den klart viktigste felles bestanden er torsken.
Opposisjonen har vært kritiske til regjeringens håndtering av havneanløp for russiske fiskefartøy. I april ba utenrikspolitisk talsperson i KrF, Dag Inge Ulstein, om forbud mot russiske fartøy i norske havner. Bakgrunnen var at Ulstein mente det var en reell fare for spionasjevirksomhet. Også Venstre ved Alfred Bjørlo ba regjeringen forby anløp til norske havner.
En suspendering av fiskeriavtalen mellom Russland og Norge har en imidlertid ikke sett noe til i år.
Regjeringen og Bjørnar Skjæran har vært tydelige på at de vil hegne om fiskerisamarbeidet med Russland:
– Vi må, som en ansvarlig og demokratisk rettsstat, opptatt av bærekraftig forvaltning og ro rundt fiskeriene i Barentshavet, kunne ha to tanker i hodet samtidig. Vi har suspendert all politisk kontakt med Russland, og har innført de strengeste sanksjonene noensinne mot et enkeltland. Samtidig ønsker vi å hegne om fiskerisamarbeidet. Det er en linje vi har stått ved hele veien, og som jeg opplever at vi har bred støtte for i Stortinget.
Det sa Skjæran i et intervju med Fiskeribladet etter at fiskeriavtalen var på plass i oktober i fjor.
Statssekretær Vidar Ulriksen har tidligere forsvart det norsk-russiske samarbeidet til tross for økende kritikk.
– Trolig stabilisere seg
– Torsken i Barentshavet er enda en stor og viktig bestand, men det er ikke lenger eventyrlige tilstander, sa bestandsansvarlig ved Havforskningsinstituttet, Bjarte Bogstad, i en pressemelding da kvoterådet for torsken ble kjent i juni i år.
Forskerne anslår at gytebestanden av torsk nå er på rundt 700.000 tonn, det laveste nivået siden 2008.
Ifølge Havforskningsinstituttet er hovedgrunnen til bestandsnedgangen at rekrutteringen av torsk har vært under middels etter 2014-årsklassen. Flere av årsklassene har vært svake.
– Torskebestanden er på vei nedover, men vil trolig stabilisere seg om et par år om rådene blir fulgt, har Bogstad forklart tidligere.
Russland ble i fjor skjøvet ut i kulden av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). På grunn av krigen i Ukraina er russiske medlemmer og eksperter utestengt fra all aktivitet på ubestemt tid.
Der ICES vanligvis bidrar med et stort sekretariat, kvalitetssikring og eksperter på utforming av kvoteråd, må norske og russiske havforskere nå klare seg selv.
Kvoterådene for nordøstarktisk torsk, hyse, blåkveite, lodde og snabeluer for 2024 har blitt utarbeidet i en arbeidsgruppe bestående av fagfolk fra Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO.
Les også
- Nedgangen fortsetter for skreien – laveste kvoteråd siden 2008
- Hard kritikk av Russland-samarbeidet
- Norge satt på Russlands «svarteliste» – dette sier regjeringen om hva det kan si for fiskeriforhandlingene
- Russiske fiskerimyndigheter svarer bekymrede norske fiskere: – Årsakene er mange
- Russerne kan fiske mye av torsken sin i norsk sone – likevel går fangstene ned
- Torskebestanden er i dårligere forfatning enn forskerne trodde – hvorfor er de usikre på
