– Alt snudd på hodet etter brexit, sier Westberg om vanskelige forhandlinger med EU og UK
Norge byttet bort 10.000 tonn av rundt 27.000 tonn torsk til EU i år. EU klarer neppe å bytte til seg noe mer torsk neste år, tror norsk forhandlingsleder Ann-Kristin Westberg.
Westberg sitter i disse dager i fiskeriforhandlingene med EU og Storbritannia (UK) som i år som i fjor, foregår på nett. På årsmøtet i Fiskebåt Sør kunne hun opplyse at Norge er forpliktet til å tilby EU 4,14 prosent av torskekvoten i norsk økonomisk sone (NØS), men at EU ikke finner nok fisk å bytte dette mot.
Snudd på hodet
EU skulle ut fra den norske forpliktelsen hatt mellom 26.000 og 27.000 tonn torsk i NØS, opplyste Westberg, som møter det samme problemet fra EUs side også i år. De tilbyr Norge kolmule og kvoter ved Grønland, samt lodde som det blir en kjempekvote på til neste år, men på langt nær nok, viste Westberg til. Dermed får de heller ikke mer torsk fra Norge.
Hun kunne fortelle om vanskelige forhandlinger med både EU og UK, der alt ble snudd på hodet med brexit. Det førte til en ny situasjon i Nordsjøen, der det bilateralt ser litt lysere ut i forhandlingene med UK, men der fordelingen av nordsjøsilden er hovedproblemet, kunne hun opplyse.
– UK er en naturlig fremtidig partner for Norge, men fiskerikapittelet i avtalen mellom EU og UK har fått stor betydning for Norge, sier den norske forhandlingslederen.
Stenger sone
Situasjonen har også endret seg for de pelagiske artene, sild og makrell. EU er ikke lenger kyststat til norsk vårgytende sild, og UK har stengt sonen for norsk fiske på makrell. For makrellen viser Westberg til at det pågår et arbeid med å avklare soneadgangen, som hun kunne vise resultatet av på årsmøtet.
– Et fast forhold i fordelingen av makrell og kolmule mellom EU og UK vil virke inn på kyststatsforhandlingene fremover, sa hun og viste også til at fordelingen av kvoteandeler fortsatt bygger på EUs ordning med relativ stabilitet, justert litt til fordel for UK.
– En justering som gradvis endres til fordel for UK frem til 2026, da EU-fiskernes soneadgang til britisk farvann utløper, men der justeringene nå har liten eller ingen sammenheng med fiskens sonetilhørighet, sa hun.
Avtale utløpt
– Soneadgangen til britisk farvann er imidlertid direkte koblet til markedsadgang for britisk fisk til EU, så det kan bli vanskelig for UK å redusere soneadgangen etter 2026, spår Westberg.
For Norge utløp kyststatsavtalen for makrell fra 2014 ved forrige årsskifte. Den ga Norge 22,51 prosent andel og full adgang til britiske farvann og EU-farvann.
– EU ville beholde avtalen, men UK ønsker dessverre ikke å videreføre den, viste hun til.
Maktdemonstrasjon fra Norge
At Norge følgelig økte sin makrellkvote til 35 prosent, skapte rabalder i EU og UK, men den norske forhandlingslederen mener at det norske fiske har vist at det er mulig å fiske en slik andel.
– Det er nå fisket 270.000 tonn av kvoten på rundt 300.000 tonn. Det viser at vi traff ganske godt og er en maktdemonstrasjon fra Norge. Noe som også var meningen, sa Westberg.
Hun kunne vise til en norsk sonetilhørighet for makrell på over 50 prosent i årene 2018 til 2020, og på over 40 prosent i år. En andel som også omfatter sonene rundt Jan Mayen og Svalbard.
Stikk til Island
– Ikke alle mener at Norge kan regne disse områdene som norsk jurisdiksjon, sa Westberg, som samtidig kom med et stikk til Island og Grønland. Verken Island eller Grønland har fisket makrell i egen sone i 2020 og 2021.
De fisker kvotene i internasjonalt farvann, det kan dokumenteres det Westberg betegner som en «alarmerende høy andel» på 28 prosent i 2021.
– Det er fullt mulig å fiske i internasjonalt farvann. det betyr at land som knapt har makrell i egen sone, som Island, Grønland og Russland, kan gjøre mye skade, sa hun.
(Vilkår)