Til debatten mellom Fiskeribladet og Fiskeriministeren om satsing på fiskerikrim med en ny seksjon i Fiskeridepartementet mens Fiskeribladet mener en heller bør satse mer på Økokrim.
I sitt tilsvar til kritikken fra Fiskeribladets leder mener Fiskeriministeren at det er snakk om et både/ og. Han viser til satsing via Økokrim så vel som en øket kraft sentralt for å kunne samordne innsatsen bedre mellom alle med rolle og ansvar knyttet til fiskerinæringen.
Det er kanskje et behov fortsatt på tross av et tiår med nettopp satsing på det mellom etatene. Slik sett må det vel langt på vei oppfattes som mistillit til spesielt Fiskeridirektoratets evner her.
Dagens fiskeriminister snakker gjerne mye og varmt om tiltak mot fiskerikriminalitet. Det er jo bra. Handlingene er også bra men er dessverre nokså puslete. Ad ny seksjonen så sier han det jo selv. Det er ikke en store oppbemanningen på gang, men antagelig mer formalisering internt av en eksisterende nokså uformell funksjon.
Satsingen bærer preg av ytterligere akademisering heller en spisset operativ kraft, vilje og besluttsomhet i front under den daglige fiskerikontroll. En uforholdsmessig liten kontrollstyrke i forhold til oppgaven, gir aldri avskrekkende kontrollfrekvens. Det er den reelle utfordringen. Slik sett er det betimelig innvending Fiskeribladet kommer med.
Et Økokrim på saker gir helt andre garantier for å lande saker enn ett politidistrikt alene. Det siste har mange ganger vært helt nytteløst. Å fremme tunge fiskerkriminalitetssaker uten at Økokrim er involvert, har vært og vil være risikosport. Det har med svake øko team i politidistriktene å gjøre og politimestres interne prioriteringer. Økokrim selv er jo også relativt svakt budsjettert og det er alltid et nåløye som må passeres skal en få utløst ressurser.
Undertegnede vil herved bringe inn et tredje fokus, Fiskeridirektoratets ansvar for å fremme saker mot den alvorlige og skadelige ressurskriminaliteten der aktører skaffer seg stort økonomisk utbytte på fellesskapets regning. Uten at det fungerer, vil satsing på Økokrim bli det det er så langt, et rimelig akademisk tiltak ved en person. Så har man noe å vise til.
Jeg minnes et møte hos Fiskeridirektøren der en profiler representant beklaget seg over «disse knallharde politimetodene som Fiskeridirektoratet nå benyttet seg av». Han syntes åpenbart at det gikk for vidt at myndighetene faktisk underga fiskerinæringen den behandling som er vanlig eller i samfunnet.
Det fremstår for meg som om foregående og nåværende beslutningstagere hos fiskeriforvaltningen og i den politiske ledelse ikke har fått med seg hva som var suksess faktor i tidligere tider tilbake til århundreskiftet (1998-2005). Da fremmet Fiskeridirektoratet mange tunge saker som medførte betydelig politisk fokus og saftige budsjettildelinger på anslagsvis 150 millioner.
Det var nettopp full operativ utnyttelse av kontrollkompetansen med påfølgende anmeldelser som førte til at politiet faktisk tok sakene videre etter straffeprosesslovens bestemmelser. Medisinen virket. Dette arbeid kan man til dels lese om i dokumentet «Fiskerikriminalitet i et Nord- Atlantisk perspektiv» forfattet av jur prof. Kristoffersen som i en retrospektiv beskrivelse går nærmere inn i retteførte saker etter et prisverdig initiativ fra Oslo via det tidligere fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA).
Min påstand er at Fiskeridirektoratet de senere år ikke har hatt den nødvendige operative kraft, vilje og besluttsomhet til å fronte den alvorlige og mer komplekse økonomiske kriminaliteten som foregår blant enkelte i næringen. Det er også et ledelsesproblem som burde vært nærmere ettergått. Så vidt jeg har registrert, har ledelsens rolle vært lite i fokus for ikke å si »unntatt ett hvert fokus» under arbeidet med Fremtidens ressurskontroll.
Saken knyttet til kongekrabbe som nå har versert i mange år, synes å være den eneste saken som er ført frem de siste årene og nettopp fordi Økokrim har vært engasjert. Det er lovende men Fiskeridirektoratet har historisk nødvendigvis alltid hatt fokus på innsats på de store fiskeriene – hvitfisk og pelagisk, men hvor blir det av sakene på dette område?
Ressurskontrollen har aldri vært bedre rustet med opplæring, bemanning, It, utstyr og flinke folk etc. Allikevel synes det ikke som om en klarer å fremme saker. Det er tidligere erfart fra fortvilte inspektører i ytre ledd som etterlyser reaksjoner på klare overtredelser de har rapportert og de forstår ikke hvorfor det ikke blir reagert.
Det er riktig å gjøre gode vurderinger før anmeldelser men stiller lederne opp for saken selv om det er en ubehagelig situasjon å komme i å anmelde lokale aktører som de gjerne kjenner? Kan de tenkes at det er mye unnfallenhet når aktøren er stor og mektig og ikke minst når en ser alt arbeidet det vil generere?
Det en bør merke seg, er at da ressurskontrollen besto av færre personer med mindre ressurser, så fikk en resultater. Jeg vet at det var operativ kraft, vilje og besluttsomhet som førte frem saker den gang …..og et tilstedeværende Økokrim som fikk sakene i rett spor. Har vi det i dag?
