De har vel lagt til grunn Fiskeridirektoratets kontroll og sanksjonsstatistikk. Da passer det kanskje? Mange kontroller. Bare formal overtredelser. Ja, da er det vel lite krim? Men gir den det riktige bildet? Neppe.
Tidligere ekspedisjonssjefJohan Williams undrer seg i sin kommentar av 3. mai til Fiskeridirektoratets webinar møte om Fremtidens ressurskontroll over den unisone enigheten og påviser at fiskerimyndigheter og næringsorganisasjoner har sin egen inkonsekvente retorikk.
Det foreligger fakta som forteller noe om det mulige omfanget av fiskerikriminalitet. Kystens tankesmie har for 2019 fått utredet en avstemning av forholdet mellom landet mengde torsk og hyse mot tilsvarende eksportert ut fra Norge. Det fremkommer et betydelig avvik på inntil 170.000 tonn mer torsk, hyse eksportert enn landet i Norge. Ressursuttaket er altså i henhold til dette 23 prosent større enn total kvoten. Det skulle en tro fikk politikere, myndigheter og næringsorganisasjoner til å «gå bananas». Det ble imidlertid mottatt med et gjesp til tross for at denne avstemningsmetode er en vel prøvd modell i Fiskeridirektoratets kontrollmetodikk rettet mot omsetning i fiskeribedrifter og med tidligere gode resultater.
Bare Senterpartiets fiskeripolitiske talsperson Iversen har vært «på i saken». Daværende ministeren lovet å se på disse tallene i behandlingen av NOU nr. 21 – Fremtidens ressurskontroll. Intet hørt om det. Det vi nå hører er et fokus på å bygge ut kontrollsystemet. Det er beleilig. La oss bry oss med sånt som ikke krever økning i kontrollbudsjett. Data skal ordne saken.
Igjen og igjen. Ikke noe vondt sagt om mer data, men hvor blir det av andre muligheter? Øket kontrollfrekvens ved styrket bemanning eller å etablere en profesjonell etterretningsledet ressurskontroll.
Risikovurdering har lenge vært mantraet i Fiskeridirektoratet for å styre kontrollinnsats, men risikovurdering uten påfyll av relevante informasjoner og etterretninger blir fort lite verdt og drøvtygging av gammel kontrollinformasjon. Det er på høy tid at Fiskeridirektoratet presenterer resultater fra den risikostyrte landingskontrollen. Gir den resultater? Virker den? Og hvorfor er det ikke fokus på ledelsen av ressurskontrollen?
I Canada konkluderte fiskerikontrollmyndigheten i 2014 at de siste årene sjelden avdekket overtredelser.
Konklusjonen på analysen ble at de hadde for dårlige etterretninger. Det ville de gjøre noe med. De startet derfor et prosjekt der de i løpet av noen år ville flytte 10 prosent av inspektørene til bare å bedrive fiskerietterretning for å øke effekten av kontrollinnsatsen for de resterende 90 prosentene. Dessverre er det slik at Norge bare har snakket om dette internasjonalt, men vil åpenbart ikke tenke i disse baner nasjonalt selv om det er oppnådd betydelig resultat i enkelt sak nettopp nasjonalt.
Det er jo mer enn …..«en merkelighet». Det er i hvert fall ikke en tilfeldighet.
