Færøysk bedrift får ikke tak i nok råstoff, må kjøpe frossen torsk fra Norge

Vi er på den sydligste øyen av de færøyske øyer. To timer med bilferje fra Thorshavn. Her betaler man for ferjen på returen. Det er uansett ingen annen måte å komme seg fra øyen på, så hvorfor bale med billetter begge veier?

Alle varer og tjenester som skal til og fra øyen får en ekstra kostnad. Salt, emballasje, alt som skal til i produksjonen, må legges på utgiftssiden.

I tillegg er det de høye torskeprisene.

I fjor betalte Delta Seafood 25 danske kroner kiloet for frossen torsk. Nå er prisen 40 kroner, pluss. For ikke mange år siden var prisen under 20 kroner.

– Det er tøft. Fortsetter de høye prisene, faller store deler av markedet ut. Da vil konsumentene finne andre alternativer, tror Jespersen.

Også torskekvotene i Barentshavet er redusert. Mangel på råvarer gjør at Delta Seafood må kjøpe frosne råvarer fra Norge.

– I 2018 produserte vi 3000 tonn færøyskfanget fisk. I år har vi produsert 50 tonn. Er vi heldige klarer vi 100 tonn når året er over, sier Jespersen.

Fem glade gutter

Delta Seafood nærmer seg 30-årsjubileum. Industribedriften driver kun med saltfisk. Lenger nord på øyen ligger datterselskapet de TG Seafood. De driver med fersk sei og blåkveite fra den færøyske flåten.

– Vi var fem lokale gutter som fant ut at vi ville starte saltfiskbedrift i 1995, sier Magnus Jespersen.

I dag er den glade gutten blitt 63 år. Fem år til pensjonsalder. Hva han skal gjøre da, er han ikke sikker på, men han blir på øyen. Ulikt mange av de unge på Suderøy.

De unge utdanner seg nemlig i Thorshavn, Danmark, eller Norge, og kommer ikke tilbake. Ingen av barna til de fem eierne er blitt værende – men det kan jo være de kommer tilbake. En dag ønsker forhåpentlig noen av barna å drive bedriften videre.

– Fisk er ikke spennende nok, fastslår Karl Øster, ansvarlig for salg i bedriften.

– Det blir færre unge på øyen og vi har vanskelig for å få tak i nok arbeidskraft. Derfor har vi en del ansatte fra Filippinene og Thailand, fortsetter han.

– Hvordan trives de her på Suderøy?

– De trives, men det ustabile været er en utfordring for dem.

Vil ha ungdommen tilbake

Det er langt mellom grupper av husklynger på 10–15 hus. De som bor her sier de er vant til det. At de liker stillheten. De bor her fordi det er sånn de vil ha det. De har alt som trengs i hverdagen, i et moderne samfunn.

– Men vi klarer ikke å holde på ungdommen. Kanskje fordi vi ikke kan tilby jobb som unge folk med høyere utdannelse vil ha, sier Øster.

På Suderøy er det sjelden vindstille, enten det er vinter, eller sommer. Men vinden er kaldere om vinteren, og det kan blåse kraftig en vinterdag, opp mot 50 sekundmeter.

I tillegg er det tåken. Den kommer og går, også en sommerdag i juni. Så plutselig skinner solen og alt er bare blått og grønt. Men havet er røft. Bølgene korte og kantete. Det skummer hvitt både på sjøen og når bølgene treffer land.

Da Jespersen vokste opp, skulle gutter lukte av sjøvann og fisk.

– Barnehagen vår var ved sjøen. Nå får ikke ungene lov til å leke der lenger. Det er blitt farlig, sier han.

– Da vi var guttunger, lekte vi ved stranden hele tiden.

– Vi ser ingen ute og fisker lenger heller, sier Øster. – Verken i båt eller fra land.

– Bestefedrene har ikke tid til å ta dem med, for de jobber også.

– Men vi skal ikke glemme at sjøen også er farlig.

– Ja, man skal ha respekt.

De to nevner navn på gutter som omkom ved havet da de var små. Man skal ha respekt.

Flest tunge år

Det har tunge år i hvitfisknæringen tidligere.

– Flest tunge, men også noen gode, sier Jespersen.

– Hvordan ser framtiden ut for Delta Seafood?

– Vi er ikke de første som gir oss. Selv om det er tøft for tida, med mangel på råstoff, og krigen i Ukraina, så tror vi det vil komme bedre tider, med mer fisk rundt øya, og normale tider på verdensmarkedet, sier Jespersen.

Han tror det kanskje i framtiden vil være mulig å oppdrette torsk på land og i sjø, og at det kan være en fin råvare til produksjon på Delta Seafood.

– Men foreløpig er det ikke mulig at få nye lisenser til oppdrett av laks eller torsk. Det blir gjort forsøk med oppdrett av laks i lukkede merder. Går det bra, vil det kunne utstedes nye tillatelser til oppdrett, samt oppdrett på land i kar.