I fem år har bitter ansattkonflikt ridd Havforskningsinstituttet: – En personalsak fra helvete, mener kilde

Kolleger av HI-forskeren som fikk fyken, slakter ledelsens håndtering av saken: – Personalbehandlingen er det verste jeg har opplevd. HI-leder Sissel Rogne avviser kritikken.

Sissel Rogne er havforskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, og øverste leder for 1100 ansatte ved institusjonen. I personalkonflikten taler hun imot oppdragsgiver Nærings- og fiskeridepartementets håndtering av saken.
Sissel Rogne er havforskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, og øverste leder for 1100 ansatte ved institusjonen. I personalkonflikten taler hun imot oppdragsgiver Nærings- og fiskeridepartementets håndtering av saken.Foto: Marius Fiskum

– Ansatte har vært opptatt og opprørt over konfliktene, forteller Tor Magne Ensrud, som er verneombud ved Havforskningsinstituttet.

Flere kilder Fiskeribladet har snakket med, forteller om hvordan konflikten har preget deler av organisasjonen de siste fem år. Saken er godt kjent på Havforskningsinstituttet.

Ønsker å være anonym

Syv av kildene Fiskeribladet har snakket med – sentrale personer i og rundt Havforskningsinstituttet – ønsker ikke å stå frem med fullt navn. Som grunn oppgir de redsel for konsekvenser, blant annet for egen karrière.

– Havforskningsinstituttet er en flott og viktig institusjon, ingen må tvile på det. Når hele gjengen går rundt og snakker om det, lammer det organisasjonen: «Er jeg i faresonen, gjør jeg noe galt?», forteller en av kildene.

Hverken forskeren eller vedkommendes advokat ønsker å kommentere saken overfor Fiskeribladet. Havforskningsinstituttet har på sin side gitt innsyn i korrespondanse og dokumentasjon.

Havforskningsinstituttet ved Sissel Rogne er blitt forelagt artikkelen, og gitt mulighet for imøtegåelse og videre kommentar. Hun svarer via advokat, i et innlegg du finner her.

Minnelig forlik

Jarl Borgvin Dørre i Advokatfirmaet Lund & Co representerer Havforskningsinstituttet i saken. Ifølge ham dreier saken seg om ikke-godkjente utgifter, privat bruk av utstyr, uttak fra kontantkasse og trakassering.
Advokat Jarl Borgvin Dørre.Foto: Sune Eriksen, DN

En internrevisjon tidlig i 2018 satte spørsmålstegn ved en rekke forhold. Et halvt år etter dette ble forskeren oppsagt. I februar 2019 skal ytterligere anklager ha ført til avskjed og suspensjon av forskeren. Advokatene forteller at det interne ansettelsesrådet var enstemmig om avskjedigelsen. I ansettelsesrådet sitter også tillitsvalgte fra organisasjonene.

Etter klage fra forskeren, omgjorde imidlertid departementet den 22. juni 2020 både oppsigelse, avskjed og suspensjon. Vedtaket var kort, og gikk ikke inn på selve anklagene. Det springende punktet skal ha vært en teknikalitet, mener Havforskningsinstituttet.

Avskjeden var nemlig basert på Statsansatteloven fra 2017, og ikke den tidligere Tjenestemannsloven. Forholdene skal i all hovedsak være fra før 2017. «Hvilket faktum departementet finner sannsynliggjort og hva vurderingene bygger på er i liten grad beskrevet», refererer Havforskningsinstituttet selv fra departementets vedtak.
Havforskningsinstituttet var imidlertid i tvil om departementet opphevet eller omgjorde deres eget vedtak. En opphevelse gir rom for nytt vedtak, som igjen kunne gitt en ny avskjedssak fra instituttets side.
Nærings- og fiskeridepartementet «har ingenting å tilføye», når Fiskeribladet spør om en presisering.

Havforskningsinstituttet er uansett ikke enig i oppdragsgivers vurdering, og har internt og eksternt flagget at anklagene står ved lag.

Nærings- og fiskeridepartementet har ikke kommentarer til dette.

Krav om erstatning

Forskeren stevnet deretter departementet med krav om erstatning. Dette endte i et minnelig forlik i forkant av en berammet rettsmegling i mai i år. Her ble forskeren tilkjent økonomisk erstatning. Til gjengjeld godtok forskeren å fratre stillingen over sommeren 2021. Han gikk inn i stillingen igjen 1. september 2020. Departementet er oppdragsgiver for Havforskningsinstituttet og var derfor den rettslige part i saken.

Havforskningsinstituttet mener forskeren har stevnet feil part, og at erstatningen forskeren ble tilkjent var med feil hjemmel i loven. De bestrider også det rettslige grunnlaget for oppreisningserstatning. Det eneste de er enige i, er at ansettelsesforholdet opphører.

Mange ansatte har reagert på at ledelsen ikke slipper saken, blir Fiskeribladet fortalt.

I en intern e-post, datert 8. juli 2020, og sendt alle 1100 ansatte på Havforskningsinstituttet, understreket Sissel Rogne at fakta i saken «ikke er tilbakevist av departementet». Meldingen ble sendt da forskeren skulle komme tilbake i stillingen etter forliket, og i etterkant av at forskerens fagforening hadde sendt informasjon til 250 ansatte om saken.

Reagerer på intern e-post

I e-posten skriver Rogne at departementet har «vektlagt andre hensyn og har på denne bakgrunn kommet til andre konklusjoner enn ansettelsesrådet».

Flere kilder Fiskeribladet har snakket med reagerer både på måten ledelsen går ut på, og den langvarige etterforskningen av den ansatte.

– Jeg har så vondt av vedkommende. Det skulle ikke vært lov å behandle mennesker på den måten, sier en annen kilde.

Advokatene i Lund & Co var ikke involvert i det opprinnelige forliket, eller konflikten og rettsmeglingen i forkant. Fiskeribladet er blitt forelagt et omfattende notat fra advokatene, der de går i detalj om uregelmessigheter i forbindelse med innkjøp av kamerautstyr for nesten 600.000 kroner, og det de oppfatter som privat og udokumentert bruk av utstyret. I forbindelse med gjennomgangen, skal en kollega av forskeren ha følt seg trakassert av vedkommende.

Også et større prosjekt knyttet til bruken av en vams, en prøvetaker for rov, skal ha hatt alvorlige mangler med dokumentasjon, plan, rapportering og økonomi.

Som Fiskeribladet skriver innledningsvis, ønsker hverken forskeren eller forskerens egen advokat ønsker å kommentere saken, eller det at Lund & Co går ut med innholdet i de frafalte påstandene. Partene i saken underskrev taushetserklæring da forliket ble inngått.

Professor Jan Fridthjof Bernt.Foto: Eivind Senneset

En av landets fremste eksperter på offentlig rett, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, forteller til Fiskeribladet at det ikke er et brudd på taushetsplikt at en offentlig ansatt gir uttrykk for at denne er uenig med overordnet organ.

Han understreker at rett til å fremsette kritikk er en forutsetning for ytringsfrihet, kritisk søkelys på forvaltningen, og offentlig debatt. Taushetsplikten gjelder i hovedregel ikke for «handlinger i tjenesten».

– Taushetsplikt har en tilsatt i en slik sak bare for personlige opplysninger om enkeltpersoner, altså om noens helse eller andre private forhold.

Bernt peker på at det i praksis er ganske usedvanlig at en etatssjef fremsetter kritikk mot overordnet organ, men ikke ulovlig.

– Vurderingen av om dette var klokt eller illojalt, må i tilfelle skje på grunnlag av en bedømmelse av det konkrete saksforholdet det var tale om, og av hvordan kritikken er fremmet og begrunnet, sier Bernt, som understreker at han ikke kjenner selve saken.

Ble til en ren avskjedigelse

En av kimene til konflikt og anklager skal ha vært knyttet til leveranser til forskningsskipet «Dr. Fridtjof Nansen» i utenlandsoppdrag.Foto: Kjersti Kvile
En av de opprinnelige anklagene, forteller en av Fiskeribladets kilder, dreier seg om en «short cut» med å leie en lastebil, slik at Havforskningsinstituttets «Dr. Fridtjof Nansen» kunne nå oppsatt avgang fra utenlandsk havn. Summen det dreier seg om skal være 1800 dollar, som i dag tilsvarer nesten 18.000 norske kroner. Kailigge for forskningsskipet løper gjerne på 100.000 kroner døgnet.

I anklagene mot forskeren er dette anført som del av uttak fra kontantkasse uten godkjent dokumentasjon. Totalt er det 44.480 kroner det strides om, og Havforskningsinstituttet reiser tvil om forskerens forklaring om utgifter. Ureglementert bruk av forretningsklasse på fly er også tema.

Havforskningsinstituttet har på sin side tolldokumenter for utstyret og forklaring fra spedisjonsselskapet som skulle stå for transport og fortolling for instituttet. Disse opplysningene, og kostnader derfra, skal stå i strid med at annen transport ble innleid av forskeren.

En kilde mener imidlertid at utgiften var reell, for å muliggjøre en løsning midt i en religiøs høytid der byen «var stengt ned».

– Hadde det vært underslag, hadde det selvfølgelig vært en åpenbar sak. Her var det en kjempejobb [forskeren, red.anm.] gjorde, men det ble en av de store sakene ledelsen hengte seg opp i, mener kilden.

Kolleger uttrykker også uro over hvordan prosessen er blitt håndtert, og hvordan de opplever å bli sjekket og kontrollert. Flere av kildene frykter at det skal dukke opp saker der de selv har vært i god tro.

– Det er nærmest som en intern etterforskning av enkelte ansatte. Jeg har bare ventet på at denne saken skulle bli kjent, sier en kilde til Fiskeribladet.

– Personalbehandlingen er det verste jeg har opplevd. Kollegene våget ikke å hilse på vedkommende på gaten i frykt for å bli rapportert til ledelsen, utdyper en kilde, og fortsetter: En personalsak fra helvete. Jeg har vært rasende i to år, jeg er så sint!

«Gjensidig tillit»

Forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen.Foto: Joar Grindheim
Ragnfrid Magnor-Jensen er tillitsvalgt i Delta Ys, og ønsker ikke å kommentere saken. Også fagdirektør Karen Kroon Boxaspen er knapp om konflikten. Til Fiskeribladet sier hun følgende:

– Personalsaker ligger utenfor mitt ansvarsområde og jeg er derfor ikke den riktige til å kommentere dette. Jeg har altså ikke innsikt i saken, varighet og omfang inkludert.

Tillitsvalgt Kjartan Mæstad i Stafo fisk og hav sier følgende til Fiskeribladet på spørsmål om åpenhet internt:

– Når fagforeningene er uenige med havforskningsdirektøren får hun høre det.

De tillitsvalgte har få vanskelige personalsaker, forteller advokatene i Lund. De mener at dette står i sterk kontrast til andre kilders påstander om årevis med kritikkverdig personalpolitikk.

Rogne selv peker på godt samarbeid med de tillitsvalgte, i tillegg til en medarbeiderundersøkelse som konkluderer med godt arbeidsmiljø internt:

«Det er et forhold preget av konstruktive drøftinger og gjensidig tillit. Bedriftskulturene og arbeidsmiljøet er godt. Dette er dokumentert etter en omfattende medarbeiderundersøkelse etter fusjonen mellom Havforskningsinstituttet og Nifes.», skriver hun i en e-post til redaksjonen.

– I andre institusjoner hadde dette medført et veldig rabalder, sier en kilde.

En av Fiskeribladets kilder mener at ledelsen har hatt en «munnkurvtankegang».

– Hvis du tok side med den det gjaldt, for eksempel i møter, fikk du høre det fra ledelsen.

– Jeg har ikke opplevd maken, jeg finner ikke ord. At man behandler arbeidstagere på denne måten. Uvirkelig, sier en annen av kildene til Fiskeribladet.

Havforskningsinstituttet ved Sissel Rogne er blitt forelagt artikkelen, og gitt mulighet for imøtegåelse og videre kommentar. Hun svarer via advokat, i et innlegg du finner her.
(Vilkår)
Publisert 9. August 2021, kl. 09.40Oppdatert 9. August 2021, kl. 09.44
Sissel RogneHavforskningsinstituttetPersonalkonfliktKonfliktNærings- og fiskeridepartementet