I sin nylige undersøkelsen av kvotesystemet, ser
svært alvorlig på at utviklingen i kvotepolitikken har fått utilsiktede konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn. Nærings- og fiskeridepartementet blir sterkt kritisert for å ikke ha utredet konsekvensene godt nok før det har blitt gjort endringer i kvotesystemet.Strukturgevinstene
Kystfiskarlaget er sterkt bekymret for at det samme nå skjer igjen. Vi er bekymret for at Stortinget faktisk sluttbehandler stortingsmeldingen om framtidens kvotesystem og vedtar svært omfattende endringer uten at konsekvensene for fiskeflåten, fiskeriaktiviteten og kystsamfunnene er tilstrekkelig utredet og vurdert.
Diskusjonen som har pågått de siste dagene om overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde, og hvordan dette i praksis skal gjennomføres er et eksempel. I forslaget som Nærings komiteens flertall la fram forrige uke legges det opp til at fartøyeier selv velger om man skal plasseres i den gruppen man tilhørere etter hjemmelslengde eller etter faktisk lengde. Når strukturkvotene utløper, foreslås at strukturgevinsten fordeles til den fartøygruppen fartøyet flyttes til, og fordeles forholdsmessig etter grunnkvote.
Det vil være rimelig å tro at de fleste vil velge å ta med seg strukturkvotene opp til lengdegruppen de tilhører etter faktisk lengde, siden fartøyet ellers må bygges om.
En villet politikk?
Ved innføringen av strukturkvoteordningen var det derimot en helt klar forutsetning at strukturkvotene etter tidsbegrensningens utløp skulle tilbakeføres til fartøygruppene strukturkvotene opprinnelig ble hentet fra. Dette for å opprettholde en differensiert flåte.
I forslaget som legges fram for Stortinget er det ikke nevnt i en eneste setning at forslaget innebærer at man går bort fra det som hele tiden har vært en grunnleggende forutsetning for strukturkvoteordningen. Det er ikke debattert om det faktisk er en villet politikk at en stor andel fiskerirettighetene permanent skal overføres fra de mindre til de større fartøygruppene. På sikt vil man få vanntette skott mellom fartøygruppene, men i forkant foreslås det at store andeler av fiskerirettighetene flyttes oppover i fartøygruppene.
Mer fakta
Riksrevisjonen mente at konsekvensene for landingsmønster og fiskeriaktivitet i kystsamfunnene i større grad må belyses og følges med på.
I næringskomiteens forslag er det ikke gjort et eneste anslag på hvor stor andel fiskerettigheter som permanent vil flyttes som følge av forslaget. Det er heller ikke nevnt med et eneste ord hvilken betydning det vil ha for framtidig landingsmønster å gå bort fra forutsetningen om at strukturkvotene skal tilbakeføres til lengdegruppene der de opprinnelig er hentet fra.
Et forslag om å gå bort fra de prinsippene som hele tiden har ligger til grunn for strukturkvoteordningen, uten noen form for utredning eller konsekvensvurdering, er ikke å ta innover seg riksrevisjonens kritikk.
Om Stortinget skal debattere spørsmålet om å gå bort fra det grunnleggende prinsippet om at strukturkvotene skal tilbakeføres til opprinnelige fartøygrupper, mener vi at Stortinget samtidig må vurdere spørsmålet om kompensasjon til de fartøygruppene som varig vil miste fiskerirettigheter. Disse vurderingene bør imidlertid gjøre på grunnlag av mer fakta. Overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde, og spørsmålet om varig flytting av strukturkvotene, er alt for viktige til at beslutninger kan tas uten at det er grundigere redegjort for konsekvensene.
