Fiskeforbruket blant oss nordmenn har stupt de siste fem årene, og nå har alarmen gått hos dem som frykter for nordmenns fremtidige kosthold. Det som gjør situasjonen ekstra ille er at det er de unge under 34 år som svikter sjømaten. Dersom de slutter å spise fisk vil fallet bare øke i takt med at flere av de eldre forbrukerne faller fra. Det er derfor flere enn Norges sjømatråd som bør våkne opp. Utviklingen bør bekymre en samlet næring.
Trenden har de siste ti årene vært at det er de eldste som spiser fisk, men likevel har forbruket gått ned. Bare siden 2012 er det redusert med 17 prosent. For seks år siden var konsumet av sjømat i Norge på 94.000 tonn. I fjor var det på 77.000 tonn. Norske forbrukere svikter med andre ord sjømaten. Og verst er situasjonen blant de yngste.
Blant de under 34 år har forbruket på fem år nesten halvert seg (46 prosent). Unge familier lærer ikke lenger opp barna sine til å spise fisk og sjømat. Hva skjer når de over 50 år faller fra, og fremtidens 20, 30- og 40 åringer ikke er lært opp til å spise sjømat? Bransjen bør bli virkelig skyggeredd dersom den fremskriver denne utviklingen.
I mange år har forbrukerekspertene ment at sjømatbransjen ikke har utviklet seg nok. Bransjen tapte kampen mot kjøtt og kylling fordi forbrukerne ikke kunne kjøpe gryteklare og enkle produkter. De siste årene har imidlertid dette endret seg, og alternativene i fiskedisken er blitt mange ganger større. Likevel går altså salget ned.
Rekordhøye fiskepriser tjener kun førsteleddet på. Alle andre taper.
Sjømatrådet skylder på høye priser, kjedelig og gammeldagse produkter, samt at fisken drukner i både kjøtt og kylling i butikkene. Dette er nok korrekt, men kanskje det aller viktigste er den høye prisen. Eksempelvis må en barnefamilie ut med 200 kroner for et kilo laks til fredagstacoen, mens tilsvarende mengde kjøttdeig koster det halve. Resultatet av dette er ikke vanskelig å si hva blir, og det er underlig å registrere at ikke flere i bransjen forstår konsekvensen av de høye fiskeprisene. I stedet jubler de. Problemet er at høye priser kun vil gi kortvarig glede.
Med laksepriser til oppdretter på rundt og over 60 kroner kiloet vil laksen fortsette å tape konkurransen om forbrukerne. Det er ikke sikkert det hjelper med økte laksevolum og fem, ti og 15 år, dersom forbrukerne har skapt seg andre vaner. En slik forbrukstrend kan bli vanskelig å snu. Vi har også sett en økende torskepris, og også der har fallet i solgt volum gått ned.
Derfor må vi få opp volumene, og prisen ned. Det må skje gjennom mer helårig torskeproduksjon gjennom levendelagring og torskeoppdrett, samt mer vekst i lakseoppdrett. Så selv om aktørene jubler over høye fiskepriser akkurat nå, gir det ikke grunnlag for evig lykke. Rekordhøye fiskepriser tjener nemlig kun førsteleddet på. Alle andre taper. Og kun lavere priser kan vinne forbrukerne tilbake.
