Kjære fiskeriminister og fiskeribyråkrater!
Jeg vil først og fremst ønske dere god jul og ett godt nytt år, en fryktelig skuffende førjulspresang skal ikke få ødelegge julen for noen av oss, men siste dagers fiskerireguleringer og uttalelser i fiskeripressen klarer jeg ikke helt å legge fra meg.
Bare smuler igjen
Det er forunderlig og til ettertanke at våre to hovedbestander av torsk, som faktisk også er naboer ved 62 grader nord, kan ha en så forskjellig utvikling og bestandsstørrelse. At den velsmakende nordsjøtorsken vår har det vanskelig, bestrider veldig få, og dette har jo nå for alvor fått innvirkninger på reguleringer og fiskeri. I fellesskap håper vi fiskere at vi i med samarbeid med forskning og myndigheter kan klare å bygge opp igjen bestanden, om ikke til gamle høyder så i hvert fall til et akseptabelt nivå.
Når en bestand sliter, blir det smuler og i enkelte tilfeller ingen verdens ting til fordeling mellom fiskerne, det har vi opplevd i tidligere tider både med NVG-silda og torsken i nord, nå er det nordsjøtorskens tur.
Vanskelig fordeling
Smulene som skal fordeling i Nordsjøen neste år er snaue 2000 tonn, eller tilsvarende en kvote til en lite strukturert frysetråler i Nord! Det sier seg selv at dette blir en ganske kompleks fordeling hvis alle flåtegrupper (reke,- fryse,- og ferskfisktrålere, juksa,- snurrevad,-, garn og linefartøy) skal ha en reel mulighet for å utøve et fiske i Nordsjøen i 2021.
Problemet er bare at dere har gjort det litt enklere for noen og umulig for andre. Det må da være Fiskeridirektoratets og myndighetenes ansvar at vi alle konkurrerer på vilkår som er mulige å innfri.
En historieleksjon
Min frustrasjon retter seg denne gangen mot behandlingen av en liten flåtegruppe konvensjonelle kystfartøy som driver med snurrevad i åpen og lukket gruppe. I denne sammenheng har jeg lyst til å starte med litt historie, for den kan det virke som myndighetene ikke har kjennskap til.
I Fiskeribladet 17. desember kunne jeg lese at fiskeriministeren vår uttalte følgende: «Fartøy som fiskar med andre konvensjonelle reiskap enn snurrevad kan ha ein høgare prosent bifangst enn andre fartøy. Dette inkluderer fartøy som tradisjonelt har fiska direkte etter torsk med garn og autoline.»
Dette sitatet er direkte feil. Det er meg bekjent garn og autoline som har den korteste historien i direktefisket i Nordsjøen i konvensjonell flåte. Norsk snurrevadfiske i Nordsjøbassenget har riktignok en kort historie, men kystsnurrevadfisket (fartøy under 15 meter) har tradisjoner langs kysten i sør og vest tilbake til starten på forrige århundre, og har kunne utøve sitt fiske frem til det herrens år 2020. Da kuttet myndighetene strupen på kystflåten sør for Stadt. Skjedde det samme i torskekrisen på starten av 90 tallet i nord? Var det bare havflåten som fikk fiske?
Krever likebehandling
Nei, kjære minister, i rettferdighetens navn kan dere ikke utestenge kystsnurrevadfartøyene sør for Stadt fra å drive et fiske i 2021. For det er jo i prinsippet det denne reguleringen gjør, med 5 prosent bifangst har dere ikke bare tatt fra oss torsken, men hysa, seien, flyndra og lyra som både vi og de lokale fiskemottakene lever av. Vi krever i det minste å bli likebehandlet med øvrig konvensjonell flåte. Dere har alle verktøy til å ordne opp i denne urett.
Til slutt vil jeg innstendig be dere denne gangen å lytte til Fiskarlaget, og deres syn i denne saken. Jeg er helt overbevist om at torskeutvalget i Fiskarlaget kan lande en mye mer rettferdig og fornuftig fordeling mellom gruppene, dog med et mye mer edruelig utgangspunkt dette året.
