Helt ute i havgapet på Sotra i Vestland, nærmere bestemt Tekslo fyr, holder de tre taregründerne til. Her ute uler vinden, bølgene fråder og malingen nærmest må spikres fast på veggene.

Med sine seks ansatte, holder det lille firmaet til i en nedlagt skole. Og ser en etter, så stemmer det at bygget er en smule – malingslitt. Da de startet i 2017, var de fem kompiser fra oljebransjen som tilvirket produkter av tare. Nå er de bare tre igjen, Jan Petter Monsen og Runar og Robert Trellevik.

– Nå er det på tide å få tang og tare tilbake på spisebordet, sier Runar. Han er en av dem som best kjenner til hvordan vi bør ta tareskatten som vokser langs norskekysten i bruk.

De tre har satt seg som mål å få ut tang og tare-produkter og spre kunnskap om vekstene til verden.

Følger etter vikingene

Å høste tare er ikke vanskelig, men kan være noe farefullt viss været ikke er bra. At Runar nå får jobbe med havet og sjøen på fulltid, er for ham en drøm som har gått i oppfyllelse.

I firmaet Tekslo Seafood har de spesialisert seg på å ha hovedfokus på sukkertare, stortare og søl.

– Hvorfor denne interessen for tang og tare?

– Å bruke tare, både innvortes som mat – og utenpå, på huden, er kunnskap som har blitt «glemt», men som vi nå forsøker å gjøre folk bevisste om på nytt igjen, forteller Runar.

Søl inneholder mange av vitaminene vi trenger og er særlig rik på jod. Tang og tare er derfor svært sunt og næringsrikt.

I dag er det lite kjent at også vikingene brukte søl, både som snacks til barn, som husdyrfor – og som proviant på de lange toktene, for å unngå skjørbuk. De ga også barna søl som snacks, på grunn av den milde lakris-smaken.

. Runar Trellevik og de to andre gründerne på Sotra i Vestland, vil lære nordmenn å bruke tare til matlagning. Foto: Birthe Bell Gravendeel

Kan også spises rå

Vi blir med Runar og Robert ned i fjæren, der Runar plukker opp en sleip, liten grønn alge. Den glitrer innbydende i solen, og ser helt ren og fin ut.

– Og denne kan også spises rå, forklarer han og tar en liten bit av den spagetti-liknende tang-sorten, som heter remmetang.

I Norge, hvor alt en henter opp fra havet som hovedregel er rent, kan alger spises rå, uten å kokes eller stekes først. Også fotografen og jeg tar mot til oss og smaker …

Men å si at remmetang smaker godt, uten noen gang tidligere å ha prøvd den «rå», er nok å ta for hardt i.

Mange utfordringer med tare som produkt

– Hva er det vanskeligste med å lage produkter av tare?

– Selve innhøstingen, tørkingen og tilvirkingen er svært arbeidskrevende, men når en vet hvordan det gjøres, går det fint, forteller Runar. En av artene «søl», vokser kun på stortarestilker og må kuttes med kniv.

– Ofte er det ungdommer som ønsker arbeidserfaring som henter algene i fjæren. Vi forklarer dem alltid at de må la stilken stå igjen slik at taren kan vokse ut igjen til neste år.

Vi er opptatte av at produksjonen vår ikke må bli for stor, men være bærekraftig og miljøvennlig, sier Runar. Langs kysten vår er det omtrent en meters forskjell på flo og fjære ved fullmåne, og sølen bør helst høstes opp – nettopp i dette tidsrommet.

I andre land, som for eksempel Irland, er forskjellen fire meter, så der er innsankingen noe enklere. Også steder i Norge kan forskjellen være på opp til 3,5 – 4, meter, men langs kysten på Vestlandet varierer det på rundt meteren.

Jodfare

– Har du inntrykk av at mange ikke kjenner til at tare inneholder jod – og til hvorfor det er sunt?

– Det kan være et problem at produkter med tang og tare kan inneholde for mye jod. Dette er noe vi må tenke på i all produktutviklingen vår. Vi er svært bevisste på at folk som bruker produktene våre skal få i seg den rette mengden med jod.

– Den rette mengden jod ligger innenfor en ramme på mellom 150–600 mikrogram – det er akkurat passe, forteller Robert.

Og i en ny studio fra Havforskningsinstituttet i Bergen får han støtte. Forskere har funnet ut at jod fra sukkertare tas mindre opp i kroppen, sammenliknet med jod fra kosttilskott.

Jodmangel er utbredt i Norge og resten av Europa. – Jodstatusen i befolkningen er lav og vi har få kilder til jod. Tang og tare blir mer og mer vanlig som mat, men det er viktig å vite hvor mye som blir tatt opp i kroppen når vi spiser dette. Det er heller ikke bra å få i seg for mye, sier forsker Even Fjære ved Havforskningsinstituttet.

Daglig får trolig ca. 2 milliarder mennesker i seg for lite jod, som er et mineral som alle bør få i seg.

– Jeg snakker mye med kundene våre om hva norsk tare kan kombineres med og tilsettes i. Det er utrolig artig når vi får spørsmål fra folk flest som gjerne vil lære mer, forteller matvareentusiasten Robert engasjert.

– Men vi advarer selvsagt mot å bytte ut potetene «helt» – med tare, for da vil en få i seg for mye jod!

Vil skape søl-tradisjoner

At vikingene brukte og hadde kunnskap om tare, gikk i glemmeboken i middelalderen. Men på 1700-tallet sultet folk som bodde langs kysten i Norge mindre enn de som bodde i innlandet – blant annet fordi de visste at tang og tare er spiselig.

– Kan du si noe generelt om hvorfor nordmenn flest ikke tenker på at tare kan spises?

Spørsmålet går til Arne Duinker, ekspert på fremmed og smittestoff ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

– I Kina er det mye mer utbredt å spise skjell og snegler, enn det er her til lands. Og grunnen til det, kan være at de fortsatt bruker mer frukter fra havet i Asia, fordi de i sultperioder har vært nødt til å være kreative – og bruke alt som kan spises.

Også i dag er særlig sneglespising mer vanlig, mest nedover i Europa. Og en ting er helt sikkert:

– Vikingene kunne ikke ha kommet seg til Amerika, hadde det ikke vært for at de tok med seg og kjente til at søl er svært rik på C-vitaminer. Uten medbrakt søl, så hadde de fått skjørbuk, kommenterer Arne Duinker.

Marianne Skogvold er markedsansvarlig i bedriften som skal selge tareprodukter fra Sotra. Foto: Birthe Bell Gravendeel

Oppstartsvansker

I 2017 kom det første produktet deres på markedet, tørkede tareblader. Det ble ingen suksess. Hva gikk galt?

– Vi hadde begynt å bruke tang og tare og syns det var superspennende, forteller Runar.

– Hva er din favoritt-taremat?

– Jeg har et stort hjerte for norsk tradisjonsmat, og jobber med å få inn tare i den, forteller han. I starten testet jeg ut og laget mest buljonger. Målet er å få til gode smaksopplevelser. Det kan være alt fra mørbrad, havregrøt, kjøttsuppe og fårikål.

Videre kan tare tilsettes som topping på vaniljeis, i sjokolade og som dryss over salater. Tare passer til alt!

Jeg har også bakt masse med det. Tarekrydder passer for eksempel godt i focaccia-brød. Da tar jeg taresaltet inni og på toppen. Også i søtsaker som sjokolademousse er det mulig å få inn tare.

Populært med tare – hjemme?

– Også barna våre blir nesten skadelidende, for de må hele tiden smake på alt mulig av produkter som vi forsøker å utvikle, ler de begge. Robert jobber også offshore på plattform, og blant kollegene der er han for lengst blitt kjent som «han med taren».

På tampen forteller Runar om et «krabbe-triks» som mange hobby-krabbefangere ikke kjenner til.

Når hobbyfiskere flest fanger krabber, er en svært vanlig «feil» at de kun henter opp krabbene, og legger dem i en tom kasse. Så lar de krabbene ligge og slåss. – Bestefaren min lærte meg at viss en legger litt tang oppi kassen, så roer de seg, forteller Runar.