– Det var den største megga jeg har sett, den var sikkert på over tusen kilo, sier Ola Dahle på telefon fra Hitra.

80-åringen som gikk ut for å trekke flabbgarn forrige uke, fikk seg en overraskelse da han dro opp ei stor brugde fra omtrent 150 meters dyp.

Se det digre beistet!

Utyske på over tusen kilo

– Den hadde rullet seg inn i tre av garna og det var plett umulig for meg å få den løs på egen hånd. Det ser ut som et forferdelig utyske, diger som et beist og det hadde ikke vært mulig å ta favn rundt den, sier Dahle.

Heldigvis for Dahle fikk han hjelp fra en fritidsfisker i skjærgårdsjeep som kom forbi. Sammen fikk de skåret løs brugda.

– Jeg måtte bare slippe den og ble stående og se på at den sank sakte mot dypet. Det hadde ikke vært sjans for meg å få den på land, men jeg skal innrømme at jeg tenkte tanken. Det hadde jo vært spennende å vise den frem til flere, sier Dahle, som har fått brugde i garn én gang før.

Ola Dahle er ustoppelig når vinterfisket er i gang. Da bildet ble tatt var Dahle akkurat ferdig med å dra garn for dagen, men bare noen dager før var han lagt inn på sykehuset i Gravdal med hjerteflimmer. Foto: Kjersti Kvile

Sprell levende brugde i 1999

Det var sommeren 1999, og da var det en mindre, men sprell levende brugde som kom opp med garnet til Dahle.

– Det var før brugda ble fredet. Da fikk jeg hjelp av en kompisbåt med å få en tamp rundt spolen på den, og så dro vi den i land og solgte finnene til HitraMat for 125 kroner kiloen, minnes Dahle som brukte resten av fisken til krabbe-agn.

Fiskeren har fått med seg at Havforskningsinstituttet ønsker beskjed om observasjoner av brugde.

– Jeg har rapportert funnet inn til Havfunn via Dugnad i Havet slik Fiskeribladet oppfordret om i en tidligere artikkel, sier Dahle.

Spennende for forskerne

Claudia Junge fra Havforskningsinstituttet blir ivrig av å høre om Dahles fangst. Hun forsker på dyphavsarter og bruskfisk og er spesielt fascinert av brugda.

– Dette var spennende å høre. Synd at brugda var død, men det skjer så å si alltid når den går i garn, sier Junge på telefon fra sitt kontor i Tromsø.

Junge har bare sett brugde en gang selv. Det var under den første internasjonale brugdekonferansen på Isle of Main i 2009. Isle of Main ligger i Irskehavet mellom Storbritannia og Nord-Irland, og her har britiske forskere lyktes med å satellittmerke flere brugder.

– Isle of Main er det området i verden der man vet at det er gode muligheter til å få sett brugde. Spesielt i sommermånedene mellom juni og juli har det vært mange observasjoner der, sier Junge.

Brugde er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten eter i hovedsak plankton og er ufarlig for mennesker. Foto: J Stafford-Deitsch/Havforskningsinstituttet

Vet lite om brugda

Britiske og amerikanske forskerne har funnet ut at brugder kan svømme store distanser, men det hersker stor enighet om at man samlet sett svært lite om fisken.

– Det er blitt registrert at et individ merket i Skottland svømte til Newfoundland og et individ merket på den amerikanske kysten svømte hele veien til Brasil. En av individene merket på Isle of Man svømte mot fastlandseuropa og tilbake opp mot Norge der senderen løsnet. Så man vet at brugder kan svømme langt, sier Junge.

Forskeren forteller at man også vet at brugda kan være ganske sosial og observasjoner av grupper er blitt rapportert.

FORSKER: Claudia Junge forsker på blant annet brugde og pigghå fra Havforskningsinstituttet i Tromsø. Foto: Gunnar Sætra

– Ganske ny forskning har visst at brugda kan bevege seg som en utvidet storfamilie på vandring etter mat, forteller Junge.

Når forskerne finner ut én ting, dukker ti nye spørsmål opp. Det vites fortsatt ikke om brugder er en samlet bestand i det nordøstlige Atlanterhavet eller om det finnes lokale flokker der kun enkeltindivider vandrer ut. Og man aner ingenting om hvordan reproduksjon foregår.

– Vi vet nesten ingenting rett og slett og her til lands har vi aldri klart å merke en brugde. Det hadde vært en drøm å få til, så vi håper folk vil fortsette å sende oss observasjoner av brugde fremover. Kanskje det en gang fører til at vi får så ferske observasjoner at vi kan komme oss ut og merke en, sier Junge.

Fra Frohavet til Helgelandskysten

Ut fra de rundt 40 observasjonene forskerne har fått inn så langt, kan Junge si litt mer om utbredelsen av brugda langs Norskekysten.

– Områdene rundt Hitra, Frøya og Smøla og videre opp til områdene utenfor Sandnessjøen virker som å være et hotspot for brugda i sommerhalvåret, forteller Junge.

Det sammenfaller bra med Ola Dahles opplevelser. Han har hørt om mange flere som har observert brugde i området spesielt om sommeren. Historisk ble det også drevet fangst av brugder i Frohavet.

– Før i tiden ble det drevet fiske på denne skapningen. Ute på Titran tjente tre brødre millioner på brugdefiske fra sin egen spesialbygde båt. Finnene ble til eksklusive superretter på restauranter, og det ble kokt olje av leveren, sier Dahle.

Fakta om brugde
  • Latinsk navn: Cetorhinus maximus
  • Andre navn: Basking shark
  • Maks størrelse: Over 13 meter
  • Vekt: Opptil 19 tonn
  • Levetid: Ukjent, kanskje 50 år
  • Brugda har historisk sett vært en tallrik art i norske farvann, men sjelden i dag på grunn av overfiske og lav reproduksjonsrate. Historisk fiskeri går tilbake til 1700-tallet i norsk, skotsk og irsk farvann.
  • Brugda kan bli opptil tretten meter lang. Den filtrerer sjøvann igjennom gjellene og spiser store mengder dyreplankton hver dag.
  • Klassifisert sårbar verden rundt og truet i nordøstlige Atlanterhavet fra IUCN (2009)
Kilde: Claudia Junge