Det konkluderer Sjømatrådet med i sin ferske sjømatstudie fra «Soloppgangens land».

Japanerne er kjent for sin lidenskap for mat og for å være svært kvalitetsbevisste i sitt valg av råvarer, også når det gjelder sjømat. Mens nordmenn gjerne har et begrenset repertoar når det gjelder sjømatarter vi setter på bordet, har japanerne over 400 ulike arter å velge mellom på markedet. Likefullt er sjømatkonsumet nedadgående også i Japan. Det innebærer at sjømatvolumet vi eksporterer til Japan minker.

Optimisme

Det er likevel grunn til optimisme. For i Sjømatrådets undersøkelse konkluderes det med at potensialet i det japanske markedet er stort. Undersøkelsens viktigste formål har vært å fremskaffe innsikt i trender og forbrukeradferd som vil muliggjøre et langt mer målrettet markedsarbeid for norske eksportører og deres lokale partnere i Japan, opplyser prosjektleder i Sjømatrådet Mia Sætre Bernhardsen.

- I undersøkelsen har vi gått dypere enn bare å se på alder, kjønn og demografi. Vi har for eksempel sett nøye på hva japanerne liker å spise, hva de vil spise mer av og ulike barrierer og drivere for sjømatkonsumet. Dermed har vi fått stor kunnskap om den japanske fiskespiseren, kunnskap som gjør det enklere å jobbe mer målrettet med markedsarbeidet mot de ulike forbrukerne, fortsetter hun.

GJORT UNDERSØKELSE: Sjømatrådets Japan-utsending, Gunvar L. Wie, og kampanjens prosjektleder Mia Sætre Bernhardsen viser frem et av reklamebildene som skal brukes i kampanjen. Foto: Christina Neumann

Dobbelt så mye

At japanerne er glade i sjømat er kjent. De spiser i snitt rundt 45,5 kilo sjømat hver i løpet av et år, noe som er mer enn det dobbelte av det globale gjennomsnittet på 20,4 kilo. Likevel, trenden er nedadgående, da japanernes kjøttkonsum er på vei opp, på bekostniong av sjømaten.

- Det er de over 60 år som spiser mest sjømat, og konsumet synker med synkende alder. Derfor er det positivt at nesten halvparten japanerne nå sier de ønsker å øke sjømatkonsumet. 44 prosent av de som deltok i undersøkelsen oppgir at sjømat er den proteinkilden de ønsker å spise mer av. Av sjømaten er det makrell de aller fleste helst vil ha mer av, sier Bernhardsen.

Smal midje

Som Fiskeribladet har skrevet tidligere, har den norske makrellen blitt kjent som en kilde til sunnhet og en smalere midje.

- Én av tre japanere sier de gjerne vil spise mer makrell, spesielt på grunnen av makrellens høye innhold av sunne fettsyrer. Det henger godt sammen med det faktum at makrellen nærmest har fått status som «superfood» i Japan, og makrellkonsumet har skutt i været de siste årene. Makrellen er én av få norske sjømatarter som har hatt en økning både i eksportverdi og - volum i årets første ni måneder. Det er gledelige nyheter for norske eksportører da Japan er et av Norges viktigste makrellmarkeder med en samlet eksportverdi på rundt 1 milliard kroner i året, forteller Bernhardsen.

Den norske laksen er også populær, særlig blant de unge som gjerne spiser den rå, kommer det frem i undersøkelsen. I fjor eksporterte Norge nesten 34.000 tonn laks til japanerne. Verdien av dette utgjorde 2,8 milliarder kroner.

Kvinner regjerer

Det er en overvekt av kvinner som sier de ønsker å spise mer sjømat. Det er også kvinnene som i hovedsak står for familiens innkjøp av sjømat og andre matvarer, og det er de som vanligvis lager maten hjemme på kjøkkenet. Dermed er de voksne kvinnene en viktig målgruppe når man skal markedsføre sjømat i Japan. Verdt å vite er det og at mange japanere bor trangt i byene og har små kjøkken med begrenset plass til kjøkkenutstyr.

- Få har store ovner og greier seg i stedet med en mikrobølgeovn, elektrisk fiskegrill eller en såkalt «donabe» der maten tilberedes over en gassflamme på bordet. Det er også mange som foretrekker å spise sjømaten rå, forklarer Bernhardsen.

Dessuten kommer det tydelig frem i studien at japanerne, uansett alder, i stadig større grad velger lettlagde sjømatretter som passer inn i en hektisk hverdag og som er enkle og raske å lage på et lite kjøkken.

- Vi ser allerede et stort utvalg av denne typen retter i japanske butikker, men det er ikke alltid synlig for kundene at produktet er «kokeklart» eller «ready to eat». Her har produsentene mye å tjene på å merke produktene tydelig og vise at de finnes, mener Bernhardsen.

Norge kan bidra

- Kan norske produsenter gjøre noen grep som får opp mengden sjømat japanerne spiser?

- Når det gjelder ønsket om å spise mer sjømat så er det ikke spesielt myntet mot norsk og norske produsenter, men derimot er det en mulighet for å kunne samarbeide med sine partnere for å tilby produkter som tilfredsstiller japanernes fokus på smak, helse, samt lettvinthet, svarer Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan, Gunvar L. Wie.

Han fortsetter:

- I Japan som i Norge ser vi at det særlig er de «yngre» forbrukerne som konsumerer mindre sjømat. Disse har gjerne en annerledes livsstil enn deres foreldre, flere husholdninger med to arbeidere og ønsker enkle og hurtige sjømatmåltid. Her ligger det gode muligheter for å øke konsumet ved målrettet kommunikasjon og produkter tilpasset deres livsstil. Norske og japanske aktører har sammen lagt viktige byggesteiner og utviklet sjømatmarkedet i Japan. Eksempler på dette er introduksjonen av laks som sushi-topping eller lettsaltet makrellfilet i kategorien hvor norsk makrell troner på toppen med 80 prosent av markedet, sier Wie.

MAKRELL: Den norske makrellen er ettertraktet i Japan. Foto: Illustrasjonsfoto.

Ta kontakt

Ønsket om å spise mer sjømat indikerer at det finnes et stort potensial i det japanske sjømatmarkedet som ennå ikke er utnyttet. I tillegg spiser japanerne gjerne sjømat både til frokost, lunsj og middag, noe som øker mulighetene ytterligere.

Wie mener undersøkelsen gir verdifull innsikt. Derfor ønsker han å dele informasjonen med flest mulig. Han oppfordrer sjømataktørene her hjemme til å ta kontakt for flere detaljer fra undersøkelsen.

- Undersøkelsen er laget for at næringen skal kunne dra nytte av den. Den kan leses eller lastes ned på Sjømatrådets hjemmesider, men den er relativt omfattende. Derfor stiller vi gjerne opp for en gjennomgang og presentasjon av de viktigste funnene, sier han.