1. oktober gikk startskuddet for Sjømatrådet store laksekampanje i Japan.
Utvidet satsing på landbasert oppdrett i Japan, et mer fragmentert marked og økt konkurranse gjør at Sjømatrådet nå gjør en større innsats på markedsføring av laks, opplyses det i en pressemelding.
Under en kam
Den norske laksen har fått mer konkurranse fra andre arter som som stillehavslaks, rødlaks, og ørret. Til og med japanernes egne «sake», eller oppdrettede stillehavslaks, blir av mange, i likhet med den norske laksen, nå kalt for «samon». Gunar L. Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan, påpeker at japanerne er lite bevisst på hvor fisken kommer fra og kvalitetsforskjellene mellom de ulike artene.
- En stor utfordring i dag er at det er lite fokus på forskjellen mellom de ulike «samon»-typene. Kunnskapen om hvilke laksetyper som kan spises rå og hvilke som bør stekes er heller ikke stor. Dermed er det spesielt viktig å differensiere og fremheve kvaliteten og opprinnelsen til den norske, atlantiske laksen, sier Wie.
Foretrekker den norske
Estimater fra analysebyrået Promar viser at den norske andelen atlantisk laks i Japan gikk fra 76 til 57 prosent mellom årene 2012 og 2018. Undersøkelser viser imidlertid at når japaneren får velge, så foretrekker de atlantisk laks fra Norge fremfor laks fra andre land. Sjømatrådets laksekampanje skjer først og fremst digitalt og på tv, og i sosiale medier.
- Vi beveger oss bort fra den gamle printløsningen fordi japanerne i vår målgruppe er mer og mer opptatt av digitale plattformer. I tillegg er digitale løsninger langt mer kostnadseffektive.
Gjennom nøye testing og forbrukerundersøkelser har kvinner fra 30 år og oppover blitt valgt ut som kampanjens viktigste målgruppe, viser Sjømatrådet til. I Japan er det nemlig fortsatt slik at det er kvinnen som i all hovedsak står for både matinnkjøp og matlaging.
