Stortinget har utsatt å behandle kvotemeldingen til 2. april. Det er allerede neste onsdag. Man kan undres på hvorfor den ikke ble utsatt enda lenger.
En uke er for lite
Nordland Fylkes Fiskarlag vil at politikerne skal vente til høsten med å behandle den. Fagforeningen Naturviterne og flere med dem vil at Riksrevisjonen skal legge fram sin rapport om kyst og havfiske før kvotemeldingen legges fram.
Begge forslag høres mer fornuftig ut enn kun en ukes utsettelse. Riksrevisjonens rapport vil gi et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å gjøre store endringer i kvotepolitikken.
Vi er godt stilt i Norge
Det er mye som er på vent i denne krevende situasjonen vi står midt oppe i. Å holde møter der folk er fysisk i samme rom, ser ikke ut til å bli mulig på en god stund. Det er imponerende hvordan hele Norge har klart å omstille seg. Hele landet digitaliseres i rekordfart.
Det holdes møter og webinarer, digitale konserter og sosiale sammenkomster over nettet. Kreativiteten er stor. Viljen til å utføre arbeidet sitt under helt nye omstendigheter er sterk.
Utenom de som er hardest rammet og blir syke, er vi godt stilt her i Norge. Selv når vi står midt oppe i en pandemi. Også i denne situasjonen er sjømatnæringen noe for seg selv. All den sunne maten må fram, på en eller annen måte, selv om det ikke kan gå ut like mye ut som i normale tider.
Manglende støtte
Men det er ikke alle som produserer livsnødvendig mat. Mange har måttet stenge ned virksomhetene sine. Da er det godt at vi har penger på bok i dette landet. Regjeringen har forstått alvoret av å sette hele næringslivet på vent, eller i hvilepuls. Økonomiske hjelpepakker er på vei og flere kommer.
Stortingets næringskomité kan neppe samle seg neste onsdag heller. Men det er ikke manglende fysisk tilstedeværelse som er det største argumentet for å utsette behandlingen.
Den viktigste grunnen til at kvotemeldingen bør utsettes,
Må overleve neste valg
Stortingspolitikerne er svært uenige om hvordan norske fiskekvoter skal fordeles i framtiden. Det dreier seg om en langsiktig strategi for hvordan en av våre aller viktigste nasjonale ressurser skal forvaltes i framtiden.
Fiskerne har vendt tommelen ned for store deler av meldingen og selv om politikerne noen ganger må gjøre upopulære valg, er det mange store saker i meldingen som ikke synes godt nok gjennomtenkt. Å lytte til hva Stortingets kontrollorgan, Riksrevisjonen, sier om fellesskapets ressurser, er også klokt.
Men to felles ønsker er næringsaktørene og politikerne enige om. Meldingen må gi gode og forutsigbare rammevilkår for fiskerinæringen. Og den må overleve neste valg, valget etter det og langt fram i tid.
