Det er flere år siden seilbøyen

. Akkurat nå er den med på

- Den har ekkolodd og skal blant annet estimere hvor mye raudåte som finnes. Seilbøyen er utenfor Lofoten nå og gjennomfører målinger. Siden skal den videre nordover mot Tromsø og tilbake inn i Vestfjorden igjen, sier David Peddie, daglig leder i Offshore Sensing.

David Peddie, daglig leder i Offshore Sensing. Foto: Offshore Sensing

Samler inn data nå

Han utviklet seilbøyen ved Christian Michelsens Research (CMR) i Bergen, og Offshore Sensing ble startet på grunnlag av dette. For to år siden ble den

. Hvis alt går etter planen, kan de første kommersielle eksemplarene av Sailbuoy være på markedet til neste år. 

- Da har vi noe som er grundig testet, sier Peddie.

Til høsten har seilbøyen samlet inn data fra Bodø og nordover i et halvt år. 

- Når den er ferdig med det, skal vi evaluere resultatene. Da vet vi mer om hva den kan gjøre, sier Peddie.

Sparer tid og drivstoff

Seilbøyen er rundt to meter lang, veier rundt 60 kilo og går på batteri, med solceller som reservekapasitet. 

Den

og kursen kan endres underveis. Peddie ser flere fordeler om den blir tatt i bruk i kommersielt fiskeri.

- Det første fiskerne er interessert i, er kostnader. De kan sende den rundt for å lete etter fisk mens de selv kan holde seg i havna. Dermed trenger de ikke mannskap mens den går rundt, og når den finner fisk, kan de kjøre rett til riktig posisjon. Dermed sparer de mannskapstid og drivstoff, sier Peddie. 

Her er en Sailbouy på dekk før utsett. Arkivfoto: Harald Lura

Sende data

Felttestene i Tromsø viste at seilbøyen kan identifisere sildestimer og enkeltfisk på dybder ned til 220 meter.

- Det handler også om helse, miljø og sikkerhet. Seilbøyen er ubemannet, og risikoen ved at den leter etter fisk er mindre enn med mannskap på sjøen, sier han.

Fremdeles gjenstår det litt før seilbøyen er klar for kommersialisering.

- Vi må gjøre litt produkttilpasninger, finne ut hvilken type ekkolodd vi skal ha og gjøre justeringer. Men bøyen er for så vidt klar, den har vært testet i måneder og fungerer bra, sier Peddie.

Offshore Sensing jobber også med å finne gode måter for å få sendt tilbake informasjon fra bøyen.

- Det er begrenset kommunikasjon for sånne små enheter ute på havet, den kan ikke sende massevis av data. Vi må på en eller annen måte komprimere dem ned til noe som er lite nok til å kunne sendes og gi mening, sier Peddie.

Fisk og forskning

Selskapet samarbeider med forskningsmiljøer som kan lage systemer for tolkning av dataene fra ekkoloddet.

- CMR jobber med å lage en algoritme vi kan bruke, og Kongsberg Maritime har en algoritme bygd inn i ekkoloddene sine. Vi vil bruke det som passer best, sier den daglige lederen. 

- Hvordan er responsen på seilbøyen, får dere henvendelser om den?

- Ja, men ikke så mye fra Norge. Dette er en ny type teknologi som er uvant for folk, de ser ikke hva de skal bruke den til. Det trengs nok en del modning.

Peddie tror at når bøyen først er tatt i bruk av noen, vil den være mer interessant også for andre. Han tror potensialet er stort.

- Ja, både blant fiskerne som kan sende den ut for å lete etter fisk, men også for havforskere som kan sende den ut for å kartlegge fiskebestander, blant annet. 

Ny begynnelse

Tidligere reder Lars Olav Lie i Liegruppen Fiskeri har vært en pådriver for å få testet ut seilbøyen på fisk.

- Tenk om vi kunne sendt ti slike ut til kanten av Nordsjøen. Vi kunne spart kolossalt med tid og driftsutgifter. Nei, dette er begynnelsen på en ny begynnelse for fiskerinæringen. Så vil det sikkert være noen som flirer av den og avfeier den som verdiløs, men jeg er av den oppfatning av det ikke er noe minus med mer info som kan gagne næringen. Og man får i hvert fall ikke mindre fisk av mer info, sa han til Fiskeribladet

.

Da Lie ble presentert for Sailbuoy, var den i hovedsak tiltenkt forskning på havmiljø, men han skjønte at den også kunne være av interesse for fiskerinæringen. Nå er han ute av fiskerinæringen og vil ikke uttale seg om seilbøyen. 

- Hvorvidt den ender opp som et fast hjelpemiddel for fremtidens fiskere er det umulig å si sikkert i dag. Fortsatt gjenstår det mye forskning og så må vi se at den fungerer over lengre tid. Men at dette er en god start, er det liten tvil om, sa Lie for to år siden.