Selv om tørrfisk er vel anerkjent i Italia kjøper ikke italienerne produktet lenger. Mye av årsaken er at tørrfisknæringen de siste årene ikke har klart å fornye seg. Bransjen selger fremdeles hel fisk i den tro at unge italienere handler likt deres bestemødre og -fedre gjorde. Skal tørrfiskeksporten til Italia overleve må næringen fornye seg, og tilby produkter også de unge vil kjøpe. Bransjen må tilby et bredere utvalg av gryteklare produkter, også i Italia.
I 2017 eksporterte Norge 2294 tonn tørrfisk til Italia til en samlet verdi av over 400 millioner kroner. Dette er langt lavere enn tidligere. Eksport-tallene har vært svakt fallende i årevis. Utfordringen er at næringen fremdeles selger hel fisk, til tross for at forbrukerne ønsker noe annet, skrev Dagens Næringsliv (krever innlogging) forrige uke.
Det nytter ikke å ha en fantastisk vare forbrukerne ikke vil ha.
Dette har blant annet resultert i kritikk fra Innovasjon Norge,
. Kritikken ble da møtt med hoderisting av næringen, og en påstand av at Innovasjon Norge . Siden den tid har lite skjedd, men nå prøver Norges sjømatråd å ta grep for å snu utviklingen, og jobber særlig mot yngre konsumenter under 40 år.
De fleste i matvareindustrien har forstått at merkevarebygging og produktutvikling må til for å lykkes. Det har blant annet ført til laksevekst også i Italia. Men et tørrfiskprodukt som trenger en uke i utvanning, appellerer ikke til den moderne husholdning, hverken i Italia eller i andre godt betalende markeder. Uten økt satsing på produktutvikling er næringen i ferd med å rive bort grunnlaget for en lang og historisk eksport.
Halvors Tradisjonsfisk er et selskap som har prøvd å utvikle produktene sine, og konklusjone derfra er at Italia er overmodent for nye og lett tilberedelige og tilgjengelige tørrfiskprodukter. Resten av næringen må derfor komme på offensiven og tilby forbrukerne det de vil ha. Det nytter nemlig ikke å ha en fantastisk vare når forbrukerne hverken har tid eller kapasitet til å spise den. Og det er det kun næringen som kan gjøre noe med.
- Les også:
Oppdrettsnestors bom
Oppdrettsnestor Jostein Refsnes vitnet i forrige uke i Reppe-rettssaken. Der påstod han at den hemmelige eposten ikke hadde skadet NSLs omdømme, og at det heller hadde gjort NSL mer tydelig enn Sjømat Norge. Refsnes kritiserer derimot NSLs håndterign av saken etterpå, og gir dermed Reppe full støtte. Etter vår mening henger det meste av dette sammen. At NSL opererer med hemmelige eposter og hemmelige kanaler er i seg selv tvilsomt. Samtidig har Refnes helt rett i at håndteringen av konlikten etterpå står til stryk. Etter vår mening har denne saken ikke bare ødelagt for NSL, men tvert i mot svekket hele laksenæringens omdømme. Saken skaper et inntrykk av en næring full av cowboyer. Dessverre.
