Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Olje- og energidepartementet har sendt på høring konsekvensutredning for mineralutvinning på havbunnen. Hensikten er å åpne områder på norsk kontinentalsokkel for utvinning av metaller og mineraler. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) begrunner det med at det er mangel på viktige mineraler som trengs i det grønne skiftet, og ser for seg at dette kan bli en ny, stor næring for Norge.

Det er påvist havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel som blant annet inneholder bly, sink, kobber, gull, sølv, mangan, jern, titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter.

Spørsmålet er hvor forenlig det grønne skiftet er med å bruke ikke-fornybare, begrensede geologiske ressurser. Men den viktigste grunnen til at Norge ikke bør åpne for gruvedrift på havbunnen, er at forskere melder om altfor lite kunnskap om naturen i dyphavet og hvilken funksjon den har for økosystem og livet i havet.

Det er risikabelt og uansvarlig å gi klarsignal til en næring uten at konsekvensene er godt nok kunnskapsforankret.

Mineralene på havbunnen ble dannet lenge før vår tid, gjennom prosesser som tar millioner av år. De vil være energikrevende å utvinne, og det er stor usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser gruvedrift på havbunnen vil få for livet i havet.

Havområdene som vurderes åpnet, er store arealer med svært ulik karakter. Det er fra sokkelområder med kontinentalskråning til dyphav med undersjøiske topper, sletter og midthavsrygger med varme kilder. Havforskningsinstituttet er særlig bekymret for arter i startfasen av livet, som blant annet fiskeegg, hoppekreps og fiskelarver.

Andre utfordringer ved å gi klarsignal til en ny industri på havbunnen er at det begynner å bli trangt om plassen på havet.

I tillegg til fiskeri- og olje- og gassnæringen, ønsker havbruksnæringen seg lenger til havs. Vi har havvind og muligens bølgekraft som ønsker å etablere seg og selv om havområdene Norge disponerer er store, viser det seg at det er de samme områdene som er attraktive for de fleste næringene. Det vil si der det også drives fiske.

Geologiske ressurser er per definisjon ikke-fornybare. De er også begrensede. Nå må også politikerne begrense seg. Havnasjonen Norge, med lederverv i Havpanelet, har uttalt at Norge jobber for en bærekraftig havøkonomi. Det må vises i praksis.