Den nye kompensasjonsordningen for CO₂ skal nå utbetales basert på omsetningsverdien og ikke på forbruk. Det betyr at de store fiskebåtene er det som blir sikret mesteparten av statens kompensasjon i fremtiden.

«Regjeringen vil sikre ordninger som legger til rette for grønn omstilling av fiskeflåten, og vi har varslet at vi vil videreføre kompensasjonsordningen for CO₂-avgiften i fiskeflåten.

Vi får ikke en grønnere fiskeflåte ved å belønne norske fiskere for å bunkre i utlandet. Når ordningen nå videreføres er det naturlig å utbedre svakheter ved ordningen og se hvordan den kan bli mer rettferdig», sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.

Arne Pedersen, leder i Øst-Finnmark kystfiskarlag Foto: Eskild Johansen

Fiskeriministeren melder videre at CO₂-kompensasjonsordningen har vært en midlertidig ordning, som skulle trappes ned og avvikles over 5 år, men nå ønsker regjeringen å videreføre og styrke ordningen. For 2022 er det bevilget 255 millioner kroner til CO₂-kompensasjonsordningen.

Det er slettes ikke sikkert at den nye ordningen blir mer rettferdig, slik ministeren mener.

Økt CO₂-avgift skulle være stortingets virkemiddel for å redusere skadelig klimautslipp. Dette virkemidlet skal ikke gjelde for fiskeflåten. Den skal i stedet få statssubsidie slik at virkemidlet, som alle andre utsettes for, settes ut av spill.

Et kystfiskefartøy, som fisker med garn, line eller annet faststående redskap, har sitt største utslipp på en kort seilas til fangstfeltet. Når fisket starter ligger kystfiskefartøyet nesten uten fremdrift. Turtallet på motoren senkes kraftig og skadelig klimagass ut av eksosrøret reduseres nesten fullstendig.

Slik er det ikke i et trålfiske. Når fisket starter med et trålredskap fortsetter et høyt dieselforbruk fordi det tunge fiskeredskapet, som trålerne bruker, må slepes etter havbunnen. Uten statens subsidiering av CO₂-kostnadene vil et trålfiske etter torsk, hyse og annen bunnfisk bli ulønnsom.

Fangstene fra trålerne sendes i det alt vesentlige fryst ut av landet til foredling. Det ødelegger for sysselsetting i hjemlig fiskeindustri.

Dette er ikke noe annet enn statssubsidiering av trålerdrift og en driftsform, som virker motsatt av hva CO₂-avgiften var ment å skulle virke for. Det grønne skiftet i havfiskeflåten skyves frem i tid, i stedet for å fremme et grønt skifte i det flåtesegmentet der den aller først burde ha kommet.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de vil videreføre kompensasjonsordningen for CO₂-avgiften i fiskeflåten. Slik regjeringen nå har innrettet ordningen, ved å knytte utbetalingene til omsetningen i fiskeflåten, undermineres viktige klima- og næringspolitiske mål. Det er synd siden regjeringsplattformens fiskeridel ellers er god.

Investorer, som har satset store pengesummer i fangstrettigheter og dyre frysetrålere, vil nok mene at den nye kompensasjonsordningen er rettferdig. Men ordningen er ikke rettferdig for dem, som burde ha fått sikkerhet for arbeid og inntekt og som bor og lever sine liv på kysten og inne ved fjordene.