Rett før jul kom de gode nyhetene om at organisasjonen «Hun Fisker» er under oppstart.
Formålet med organisasjonen er å være veiledende og støttende for kvinnelige yrkesfiskere. Det skal blant annet skje ved at «Hun Fisker» jobber for å sikre kvinners sikkerhet og rettigheter til sjøs.
Lett å gå seg godt fast
Jeg ønsker både lederen Alice Roseth Helleberg og resten av styret riktig lykke til med å bygge opp organisasjonen. Å organisere seg er en riktig vei å gå for å sikre kvinners muligheter i fiskerinæringen.
Det er særlig viktig siden øvrige fiskeriorganisasjoner ikke har evnet å rekruttere eller å velge kvinner inn i organisasjonene eller styrene for disse organisasjonene.
Det gjør litt vondt for oss alle når fingeren settes på et problem. Det kan skje at en forsøker å rasjonalisere hvorfor det er som det er.
Da oppstår utfordringen med å gå seg godt fast i forklaringsmodeller som ikke gjør noe med problemstillingen på lang sikt.
Vi må betrakte denne diskusjonen som en stor mulighet til å gjøre endringer. Det er en åpen dør for oss. La oss gå inn i en ny fremtid med endrede betingelser.
Holdningsskapende arbeid
Nofima ved E. Henriksen og T. Nyrud leverte på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet høsten 2021 en rapport som het: «Bedre likestilling i fiskeriene – momenter til strategier for likestilling i fiskerienes fangstledd».
Forskerne har hatt god hjelp fra ei dyktig referansegruppe som har gitt informasjon vi trenger for å kunne ta skrittet inn i en endret fremtid, der flere kvinner har både roller i fiskerienes fangstledd og i styrerommene. Det var Stortinget som bestilte rapporten, som bekreftet det alle visste fra før, nemlig at det er få kvinner som velger fiskeriyrket.
Det var et par forhold som rapporten pekte på som «åpenbare årsaker». Én var den mannsdominerte kulturen. Det andre var at det i større grad for kvinner enn menn er krevende å kombinere fiskeriyrket med ansvar for små barn. Avslutningsvis trekkes også kvinners faktiske karrierevalg frem som en av grunnene til at vi har så få kvinner i fiskerinæringen.
Om man leter etter nøkkelfaktorer for å sikre flere kvinner inn i fiskerinæringen, er holdningsskapende arbeid en del av løsningen, ifølge rapporten. Ellers må vi ta grep for å rekruttere kvinner som fiskere og fiskebåtredere samt å øke kvinnerepresentasjonen i relevante styrer.
Vilje til endring
Noen må ville skape endring. Og i denne saken er det flere modige kvinner i fiskeriene som har tatt initiativ og som har stor vilje. Nå må systemet møte denne endringsviljen aktivt.
Det skjer gjennom å vurdere nye og bedre tilpassede virkemidler. I sametingssystemet ble det for eksempel etablert et system for å gi honorar til barnepass etter visse vilkår for barn under 12 år. Dette var en ordning som har hatt stor betydning, ikke bare for kvinnene i politikken, men også for småbarnsfedrene.
Forskerne spilte en rolle med å undersøke hva som opplevdes som hindringer for rekruttering av kvinnelige politikere og deretter sette ord på dette. Og så måtte de politiske gruppene tørre å tenke nytt omkring nominering av de tre første kandidatene. Kvinner måtte i mye større grad på topp på listene for å sikres plass og nå er omtrent halvparten av representantene kvinner.
Erfaringer fra politikken
I politikken er det i underkant av 28 prosent kvinner på landsbasis. Analyseselskapet YouGov gjennomførte på oppdrag fra Likestillings- og diskrimineringsombudet en spørreundersøkelse blant 2031 facebookbrukere i 2020, der det fremkommer at kvinner under 30 år og med minoritetsbakgrunn i politikken opplever mest latterliggjøring og hatefull språkbruk.
De fleste hatefulle kommentarene handler om politisk holdning, men kvinner opplever markant mer hets på grunnlag av kjønn enn menn. Mange mottar også hets på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet eller hudfarge.
Det fører til at en stor del av befolkningen aktivt velger vekk den delen av samfunnsutviklingen som handler om å delta i felleskapets politiske arbeid, og dermed også at disse stemmene ikke høres i samfunnsdebatten.
Det er videre ca. 19,3 prosent kvinner i styrer i aksjeselskap (AS) i dette landet, jamfør SSB sine oversikter for 2021. Siden 2004 har det imidlertid svakt blitt flere kvinner i styrene, med rundt regnet 3,6 prosent flere enn den gang da. For allmennaksjeselskap (ASA) er situasjonen at det er rundt 42,5 prosent kvinner i styrene.
Annerledes tiltak
Alle disse eksemplene viser at det er mye å ta tak i. Derfor bør ikke debatten ta slutt nå. Det er nå arbeidet begynner, og skal vi ha en økning av antallet kvinner i fiskerinæringen - både i fangstleddet og i styrerommene - må vi jobbe med tiltak som er annerledes enn tidligere for å få effekt.
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran har allerede tatt tak i noe av dette. Jeg støtter han fullt ut. I første omgang gledet det meg at fiskeriministeren var så tydelig når det kom til å kommentere styresammensetningen i Fiskarlaget etter årsmøtet.
Jeg synes som ministeren at det er en fallitterklæring at det ikke er noen kvinner i styret for Fiskarlaget. I Kystfiskarlaget er Alice Roseth Helleberg det eneste kvinnelige styremedlemmet, jamfør nettsiden til Kystfiskarlaget. I den relativt nystartede samiske fiskeriorganisasjonen Bivdu er Bente Sjursen kasserer og det eneste kvinnelige medlemmet i styret.
Gode tiltak
I 2021 ble det innført et garantert kvotetillegg på 4 tonn torsk i åpen gruppe for fiskere under 30 år. Fra og med 2022 vil kvinner til og med 40 år kvalifisere for tillegget. Det handler om å legge til rette for at flere kvinner kan delta i fisket, er begrunnelsen som fiskeri- og havminister Skjæran trekker frem.
Videre er tre av seks rekrutteringskvoter satt av til kvinnelige fiskere. Det er flere slike tiltak vi må tørre å ta fatt i.
Inntil videre er det bare å fortsette en viktig debatt og sikre effektive tiltak for å rekruttere og å tilrettelegge for kvinner i fiskerinæringen. Blant de som kommer til å kunne formulere seg best omkring dette er nettopp kvinnene i det nystartede initiativet «Hun fisker».
Skitt fiske, damer!
