I starten av november meldte DN at et undersjøisk overvåkingssystem i nord, gikk i svart i april. Noe eller noen hadde røsket ut 4,3 kilometer kabel fra anlegget.
Nylig opplyste Havforskningsinstituttet at forskningsfartøyet «G.O. Sars» hadde lokalisert kabelen som var savnet fra Lofoten-Vesterålen havobservatorium (LoVe). Da hadde den vært savnet i over et halvt år.
Kan det ha vært et fartøy?
Kabelen lå på mellom 250 og 300 meters dybde og koblet ulike lyttenoder sammen. Nodene er påbygget sensorer som samler inn sanntidsinformasjon om alt som beveger seg i havet. De strekker seg ut i forskjellige retninger i Norskehavet – og sender alle dataene til land.
Det er politiet som etterforsker hva som har skjedd, men også PST er varslet om hendelsen som skjedde i april i år. Kabelen er revet av mellom to «lytte-noder».
I en melding fra Havforskningsinstituttet i forbindelse med at sjøkabelen ble lokalisert, sa havforsker Geir Pedersen at det mest sannsynlige er at et fartøy har dratt med seg kabelen.
– Kabelen er trukket ut av nodene som er flyttet flere 20-talls meter unna der de lå. Det er snakk om tunge konstruksjoner, så det har vært en viss kraft, har Øystein Brun, avdelingsdirektør for teknisk infrastruktur i Havforskningsinstituttet tidligere uttalt til Nordlys.
Navnga flere russiske trålere
Vol.no skrev i en artikkel 12. november at Havforskningsinstiuttet har i sin anmeldelse til Troms politidistrikt navngitt flere russiske trålere som var i området utenfor Hovden i Bø da skjermene på havobservatoriet gikk i svart.
Nordlys melder at politiet har innhentet sporingsdata fra all skipstrafikk i området fra aktuelle tidspunkter.
– Vi har som alle andre tilgang til AIS-informasjon. Vi vil ikke konkludere med noe ut fra det, men vi ser at det har vært flere båter i området på tidspunktet når dette skal ha skjedd, sier politiadvokat Ronny Jørgensen i Troms politidistrikt til Nordlys.
På spørsmål fra Nordlys om politiet mistenker et spesifikt fartøy, svarer Jørgensen:
– Det vil jeg ikke kommentere, men det er naturlig å se dette i sammenheng med fartøy som har vært i området når dette har skjedd.
- Observatoriet skal gi data til operasjonelle oseanografiske og meteorologiske modeller, bedre havvarsel, bedre beregning av partikler og lakselusspredning og bedre forståelsen av økosystemet utenfor Lofoten.
- Det vil også gi mer informasjon om våroppblomstringen, timing i forhold til gyting og hvilke faktorer som stresser fiskebestandene. Vi kan overvåke emigrasjonen til viktige bestander og teste ny havteknologi. I tillegg kan vi overvåke menneskeskapt støy og forurensing, hvalbestander og klimaendringer.
