Eksporten av norsk sjømat nådde en gledelig ny rekord i første halvår. Nok en gang er det laksen som er driveren, mens villfisken sliter under koronapandemien.

Bortfallet av restaurant- og hotellmarkedene har endret folks forbruksvaner verden over. Noe som gikk spesielt ut over sjømaten. Folk må ha mat, men sjømaten vinner ikke like mye i butikkhyllene som på restaurantmenyene. En erkjennelse som gjaldt før pandemien rammet verden, og som har manifestert seg under pandemien.

Samtidig som forbruksvanene har endret seg til at folk spiser mer av maten hjemme, har ikke sjømatindustrien klart å følge med i å endre produktene de tilbyr. Fortsatt går sjømaten som bulk og råvare til fiskedisker i varehusene, der omsetningen møter forbrukernes manglende kunnskap om tilberedning. Fisk forblir mat for de spesielt interesserte.

Men også her har lakseindustrien kommet lenger enn villfiskindustrien. Det er langt større tilgang av forbrukervennlige lakseprodukter, enn produkter av villfisk. Det gjør at laks er den foretrukne fisken i hjemmene. Torsken, som er vår eldste og mest tradisjonsbundne eksportartikkel, sliter. Den best betalte, og den som genererer mest eksportinntekter, er klippfisken. Et produkt som er høyt elsket i et par store, men også betalingsvillige markeder, som Portugal og Brasil.

For pelagisk fisk er bulkomsetningen enda mer utpreget. Styrt av en industri som er bygget opp for å skuffe unna størst mulig volum, og der nasjoners kamp og manglende vilje til samarbeid ikke gjør omsetningen lettere. En industri som skal ta unna fisken når en armada av store, svært effektive fangstmaskiner går til angrep på stimene av makrell og sild i tilgjengelige farvann. Der hensikten er å kapre sine «rettmessige» andeler, heller enn å skape størst mulig verdier av en ressurs naturen serverer oss.

Vi gleder oss over økte eksportinntekter av sjømaten og økt førstehåndsomsetning, men vet at de kunne vært mye større. Laksen øker jevnt og trutt i verdi og er, som sjømatanalytiker Finn-Arne Egenes i Nordea viser, på god vei til å nå 250 milliarder kroner i 2036, dersom utviklingen fortsetter som til nå. For villfisken er utfordringene de samme som de alltid har vært. Det er volumene som styrer. Ikke produktene.