Vi bør se en oljeleting i Lofotens økosystem i lys av klimaendringene og at oljealderen ser ut til å være på hell.
Løsninger i havet
Norge var nylig vertskap for «Our Ocean», en internasjonal havkonferanse 23. – 24. oktober. Konferansen var høyt profilert med Kronprins Haakon og statsminister Erna Solberg i spissen. Veldig bra, havet fortjener det.
Statsministeren sier følgende: «Havet rommer mange av løsningene, men da må vi sørge for at havet er både rent, sunt og produktivt. Derfor blir Our Ocean-konferansen en viktig møteplass for alle som ønsker å bedre havets tilstand».
Det er lett å være enig med statsministeren i at havet bør være rent, sunt og produktivt. Når hun også mener at havets tilstand bør bedres blir vi nesten opprømt.
Mangler politisk vilje
Nylig hadde regjeringen anledning til å omsette ordene i praksis ved å stoppe prøveboringen nær Trænarevet i Lofoten. Men nei, klima- og miljøminister Ola Elvestuen uttaler i NRK Dagsnytt 18 at han ikke kan overprøve Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring fordi Forurensningsloven ikke tillater dette.
.Har man hørt på maken!
Problemet er at det ikke finnes politisk vilje til å si nei. Man kunne ha stoppet dette på et tidligere stadium, og man kan stoppe det nå, hvis man vil. Men regjeringen vil ikke, og det brukes formalisme til å gjøre seg selv maktesløse. Blokken er tildelt etter en politisk beslutning og Miljødirektoratet må bruke Forurensningsloven til å gi tillatelse selv om de i utgangspunktet har frarådet dette.
Samme økosystem
Boreriggen West Hercules er nå på plass i søndre del av Lofoten. Av en eller annen merkelig grunn er dette området ikke definert inn i forvaltningsområdet som kalles for LoVe - Lofoten-Vesterålen, nå utvidet til LoVeSe fordi Senja er tatt med. Oseanografisk og biologisk henger den aktuelle blokken (6611/1) sammen med Lofoten økosystem, og ikke bare Norskehavet som forvaltningsplanene sier.
Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har advart mot at det åpnes for oljeleting i dette området. Lofoten og Vesterålen er et av de økologisk viktigste områder i hele Nordøst-Atlanteren. Det er særdeles viktig for fiskeriene.
Her er gyteområder, og egg og larver fra fisk, for eksempel sild, som har gytt lenger sør kommer drivende med kyststrømmen. Området har også høye konsentrasjoner av planktondyret raudåte, noe som er helt avgjørende for vekst og overlevelse hos fiskelarver og yngel, og viktig mat for sild, sei og makrell.
Ekstremt følsomme
Nye resultater fra Havforskningsinstituttet viser at oljeutlipp utenfor Lofoten og Vesterålen kan føre til varige endringer i økosystemene i Norskehavet og Barentshavet. Selv en moderat dødelighet av fiskeyngel på grunn av oljesøl vil kunne ha negativ påvirkning i 50 år. Dette skyldes at egg og larver er meget følsomme for oljeforurensning.
Egg fra for eksempel hyse er ekstremt følsomme, og ørsmå mengder olje kan gi hyselarvene deformiteter i hjerte og skjelett. Men også andre arter blir foruroligende negativt påvirket av selv lave konsentrasjoner av oljesøl. Sild er spesielt utsatt siden den spiser raudåte, og raudåte spiser oljedråper. På den måten kan oljen konsentreres i næringskjeden.
Dobbelt så mange arter
Trænarevet er et av de største og viktigste korallfeltene i landet og ble kartlagt av Havforskningsinstituttet i 2002 og var således kjent da den aktuelle blokken ble utlyst i 2011. Feltet, som er stengt mot bunntråling, inneholder rundt 1500 enkeltrev som er 7000 år gamle. Revene er viktige for det biologiske mangfoldet siden de har dobbelt så mange arter som havbunn uten rev. De er også viktige for produksjonen ved bunnen og er et foretrukket levested for en del fiskearter.
Er det så farlig med en enslig prøveboring?
Blir alltid utslipp
Nei. Sjansen for at et det skjer et uhell som fører til alvorlig forurensning ved kun en prøveboring er liten. Men hele poenget med en prøveboring er å finne olje eller gass. Hvis så skjer, blir det en helt annen historie. Da skal feltet undersøkes videre og bygges ut. Det vil føre til mer seismikk-skyting, flere boringer, og bygging av transportledninger og pumpestasjoner på havbunnen.
Det blir alltid utslipp i forbindelse med boreaktivitet, noe er planlagt som for eksempel borekaks, og noe skyldes små eller store uhell. I tillegg har man alltid risikoen for det helt store uhellet. Det er alt dette man implisitt gir tillatelse til med prøveboring.
- Kan ikke dy meg
Tilbake til Erna Solbergs ønsker for havet. En oljevirksomhet i Lofoten økosystem støtter ikke ideen om et sunt og rikt hav og det vil heller ikke bedre havets tilstand. Jeg kan ikke dy meg for å nevne regjeringens tillatelse til å dumpe 100-vis av millioner tonn kjemikalieblandet gruveslam i Førdefjorden og Repparfjorden.
Blir havets tilstand bedret av dette? Selvfølgelig ikke. Det blir verre. Også i disse sakene mot fagetatenes kunnskapsbaserte råd. Det danner seg et illevarslende mønster.
Hyllemeter med rapporter
I den aktuelle Trænarev-saken står vi på et grunnfjell av kunnskap om Lofotens verdi for land og folk. I århundrer har befolkningen skaffet seg mat og arbeid og landet eksportinntekter fra fiskeriene. Havforskerne har fremskaffet kunnskap om fiskeri og havmiljøet i over hundre år, og det finnes hyllemeter på hyllemeter med rapporter og vitenskapelige arbeider. Det er dette som er fundamentet for at Havforskningsinstituttet, blant mange, fraråder petroleumsvirksomhet i LoVeSe og blokk 6611/1.
Lytt til ekspertene
Det er bred enighet om at vi skal ha et kunnskapsbasert samfunn. Hvorfor lytter ikke regjeringen til fagetatene i mange alvorlige miljøsaker?
Vi bør se en oljeleting i Lofoten økosystem i lys av klimaendringene og at oljealderen ser ut til å være på hell.
