– Vi må si oss fornøyd, sier Paul Ingvar Dekkerhus kledelig beskjedent til Kystens Næringsliv.
Administrerende direktør ved Moen verft kan se tilbake på et fjorår med et resultat før skatt tett på seks millioner kroner. Om tallet kanskje viser en normalomsetning for verftet, er kontrasten stor til 2021.
I 2021 lå tilsvarende tall på minus 1,7 millioner kroner. Dét har Dekkerhus en god forklaring på.
– Forskjellen ligger i en større investering, og det er denne vi nå ser resultater av.
Tar markedsandeler
Investeringen til «et par hundre millioner, og litt redusert kapasitet i byggperioden» omfatter en «arktisk tørrdokk» ved verftets ene avdeling på Ottersøy. Dokken med overbygg i stål har en kapasitet på 100 meter lange, 25 meter brede og 8 meter dyptgående fartøy, og sikrer både skrog og arbeidere jevnt tolv grader selv midtvinters.
– Vi ser på effekten i markedet at det lønner seg å satse, forteller verftssjefen, som mener at når kundene velger å fornye sine investeringer, skulle det bare mangle at ikke også et verft bør gjøre det samme.
Selve dokken sto ferdig i 2009 etter en byggeperiode på tre år. Det var først etter at hallen sto klar at verftet begynte å ta markedsandeler, forteller han. Bygget er isolert og har vannbåren varme.
– Det henter vi fra Golfstrømmen rett utenfor døren, forteller han, og sikter til varmepumpene som hjelper mot både valne fingre og ikke minst mot en utfordring i bransjen: kondens og temperaturforskjeller.
Havbruk på vei av gjerdet
Moen-Gruppen omfatter tre verft på henholdsvis Kolvereid, Steigen og Ottersøy. Konsernet har i tillegg en flåte av utleiefartøy og gjenvinningsselskapet Oceanize, som resirkulerer plast fra havnæringene. Ottersøy-verftet betjener større fartøy som ferjer, fraktebåter og ikke minst brønnbåter, som tradisjonelt har stått for en stor del av omsetningen. I dag bidrar ferjemarkedet godt til bunnlinjen, etter at grunnrenteskatten satte mange oppdrag på vent for hele havbruksbransjen.
– Vi kjente effekten av det en god stund, men nå har vi faktisk en del oppdrag derfra.
– Er bransjen på vei ned fra gjerdet?
– En del, kanskje.
Akkurat nå har Moen verft Salmar sin hydrogenelektriske arbeidsbåt – for øvrig verdens første – under bygging ved avdelingen på Kolvereid. Fartøyet skal stå klart ved utgangen av året. Hvis leverandørkjeden holder.
– Det handler om underleverandører og situasjonen i verden, så det er ikke garantert. Men vi sikter oss inn mot årsskiftet.
Arbeidsbåten er et lokalt stykke samarbeid, med design fra Marin Design og hydrogenløsninger fra Moen Marin.
– Det er vanskelig å si om dette er noe vi kan bli faste på, men det er viktig at det finnes alternativer til fossile drivstoff.
Dekkerhus mener at mye henger på politikerne og at dagens infrastruktur for hydrogen og strøm hemmer.
– Vi ser at det finnes utfordringer med hybride fartøy og lading. Bruk av hydrogen krever nemlig en god del strøm. Handling følger ikke ordbruk, slik jeg opplever det. Vi ser at servicefartøy sliter med å finne ladepunkter. Og nå er Enovas batteristøtte til oppdrettsbåtene også borte.
Herdetiden går ned
– I tillegg til at man selvfølgelig jobber langt bedre i tynn kjeledress, så vi at herdetiden på maling kom til å gå ned med en vinterisolert dokkhall med avfukting. Det er et stort konkurransefortrinn å slippe kaldt skrog og duggpunkt.
En annen effekt Dekkerhus har merket seg etter at arbeidsforholdene i 2022 var blitt langt bedre, er kundenes forventninger.
– Et slitent sted gir andre forventninger til både arbeidsstokk og til effektivitet. Det gjør noe med kunden.
– Hvordan vil 2023 stå seg mot fjoråret?
– Du ber meg være spåmann? God feeling så langt, men høsten er den mest kritiske fasen, sier Dekkerhus, uten å ville forskuttere noe.
Det er nemlig over sommeren at verftet vil kunne lande viktige oppdrag for en nyisolert hall. Verftet har et bredt nedslagsfelt, både i havbruk, fiskeri, bulk- og stykktransport – i tillegg til ferjer.
Dekkerhus har spesielt tro på at blant annet havfiskeflåten vil finne veien inn i 100 meter med varme.
– Enkelte flåtegrupper kan ikke ligge stille og male på sommeren. Da kan det være gull å tilby avfuktet klima midt på vinteren. Lukrativt, og bra for en flåte som må forholde seg til Mattilsynet.
Tankmaling i vinterhallen
Han forteller at et brønnbåtrederi hadde merket seg fordelene med oppvarmet bygg.
– De sa at all tankmaling kun skulle inn hos oss. Det er en god beskjed å få.
Om satsingen på oppvarmet dokk på Ottersøy gir resultater, satser Moen-gruppens nye millioner i et samarbeidsprosjekt i Skjervøy, med 40 dekar næringsareal og det konsernet selv har omtalt som et «maritimt kjøpesenter». Verftet etableres i samarbeid med Olsen verft, og med statlige tilskudd på 100 millioner fra Selskapet for industrivekst, Siva. Målgruppen er både fiskeri og havbruk.
– Spenstig?
– Jo, men vi ser at trenden innen både fiskeri og oppdrett er at veksten trekkes stadig lenger nord. Da er det viktig og riktig å etablere et tilbud i nord, og i samarbeid med næringen.
Les også
- Siva går inn med 100 millioner: Etablerer nytt skipsverft i Nord-Norge
- Verdens første arbeidsbåt drevet på hydrogen er så spesiell at regelverket må skrives om
- Verftssjefen som «aldri mer skulle selge fossilbåter» raser over at Enova-støtte forsvant.
- – Kutt i batteri-støtte har drept de store prosjektene
