– Ingen quick fix, sier NHH-professor Sissel Jensen som mener at det er vel så viktig for næringslivet å sikre at kvinner blir med i karriereløpet i selskapene fremover som at det blir flere kvinner i styrene.
For en måned siden ble det kjent at regjeringen foreslår tøffere krav til likestilling i styrer i selskaper som omsetter for over 100 millioner kroner.
Nye, tøffe krav
En gjennomgang Kystens Næringsliv har gjort av de 17 største skipsverftene i landet, viser at eierne nå må ut å lete etter nye styremedlemmer.
– Vi har en jobb å gjøre, men jeg tror nok alle landets verft vil klare kravet. Utfordringen er at vi bør ha kompetente styremedlemmer, og jeg tror nok det vil ta en tid før de nye som velges inn oppnår den kunnskapen og kompetansen om skipsunderstrien, som er nødvendig, sier Hugo Strand, styreleder i Norske skipsverft. Han er også administrerende direktør i Fitjar Mekaniske Verksted.
Nederst i saken finner du oversikten over de 17 selskapene.
Forslaget fra regjeringen er utarbeidet i nært samarbeid med NHO og LO, og er en historisk enighet i trepartssamarbeidet.
– Dette er et tidsskille for likestillingsarbeidet i næringslivet i Norge. Partene i arbeidslivet deler regjeringens utålmodighet, og jeg er glad for at vi sammen har funnet et virkemiddel som kan sette fart i arbeidet. De fleste innspillene vi har fått i høringen gir et bilde av at det er nødvendig med tiltak, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Har en jobb å gjøre
– Selv om dette gjør at vi får mer lik representasjon i styrene vet vi ikke om det vil gi en stor effekt i andre deler av næringslivet, sier professor ved Norges Handelshøyskole, Sissel Jensen, til Fiskeribladet.
Hun har forsket på kvinnerepresentasjonene i ASA-selskaper. Reformen denne gangen omfatter et mye større antall selskaper og det kan være en større utfordring å finne gode nok personer til alle selskaper med mer enn 100 millioner i omsetning.
Kystens Næringsliv har gjennomgått styrene til Vard Group, Ulstein Group, Green Yard Kleven, Havyard Leirvik, Westcon Yards, Myklebust Verft, Aas Mekaniske Verksted, Larsnes Mek. Verksted, Fosen Yard, Fjellstrand, Bømlo Skipsservice, Stadyard, Fiskerstrand Verft, Salthammer Båtbyggeri, Sletta Verft, Fitjar Mekaniske Verksted og Grovfjord Mekaniske Verksted.
Av disse er det kun seks selskaper som har kvinner i styrene sine. Ulstein Group har to av fem kvinner i sitt styre: Gunvor Ulstein og Maria Bos. Også Myklebust verft har to kvinner i styret, men de utgjør bare rundt 29 prosent av de sju styremedlemmene.
Positiv til regjeringen
Bård Meek Hansen i Grovfjord Mekaniske Verksted i Troms hilser vedtaket fra regjeringen velkommen, og mener det var på tide å bli utfordret på kjønnsrepresentasjon. I hans gamle firma, som gikk konkurs for tre uker siden, var hans kone en del av styret. Det er imidlertid ikke nok etter de nye reglene. Nå må flere kvinner inn i styret.
– Du skal huske at det ikke er mange kvinner i maritim industri, men dette skal vi få til. Jeg er helt enig med regjeringen i dette, og det finnes utrolig mange dyktige kvinner å ta av. Vi trenger å tenke nytt, sier han.
Hansen vil nå starte opp igjen Grovfjord Mek 2.0 med de samme ansatte og satse mer på oppdrettsindustrien.
– Vi har lenge fokusert på autonome båter, men nå går vi tilbake til røttene og satser på oppdrett, sier han.
Snu problemstillingen
Hugo Strand tror de skal klare å oppfylle regjeringens nye krav.
– Men for oss er kompetanse viktigst, og jeg registrerer at også en del kvinner er skeptisk om dette er riktig måte å oppnå likestilling på. Vi vet jo at det jobber svært få kvinner i denne bransjen, sier Strand.
Han tror konsekvensene kan bli at en del styrer rett og slett blir utvidet med flere medlemmer for å sikre videreføring av dagens kompetanse.
Han mener likevel det er fullt mulig å snu på problemstillingen, og se på det som en mulighet til å rekruttere nytt og få flere kvinner inn i næringen. Men skal en ha styreplass må en likevel ha høy forståelse for hva som skal til for å drive et skipsverft.
– Når jeg tar opp en sak med mitt styre, vil jeg gjerne at de forstår sammenhengen og konsekvensene av de vedtakene de gjør. Derfor tror jeg næringsminister Jan Christian Vestre tar feil når han underkommuniserer behovet for kunnskap, sier Strand.
Per dags dato er det konsekvensen av svak krone, pandemien, krigen i Ukraina og innføringen av lakseskatten som preger diskusjonene i styrene.
– Derfor kan kanskje det være fornuftig å rekruttere nye styremedlemmer fra bank og finans. Og der finnes det jo svært mange dyktige kvinner, sier Strand.
Utfordrende jobb
Sissel Jensen, NHH-professor, tror det kan bli mer utfordrende å finne nok kvalifiserte personer til alle de nye styrene sammenlignet med endringene med 40-prosent kvinneandel for ASA-selskapene.
– Ikke fordi de ikke finnes, men man finner dem kanskje ikke i like stor grad som menn der man vanligvis leter. Det vil si i de øvre sjiktene i næringslivet, sier hun.
Hun tror dessuten det blir viktig å ta vare på nyutdannede og kvinner i karriereløpene, som på sikt kan sikre nok kvalifiserte kvinner å ta av.
– I ASA-endringen var det ikke vanskelig å finne kvalifiserte kvinner til de ledige posisjonene. Men det kom nok ikke av seg selv, det virket som at selskapene brukte vesentlige ressurser på å lete etter kvalifiserte kvinner utenfor sine vanlige nettverk.
– Dersom dette blir en vanskelig jobb for bedriftene kan man risikere at de ikke blir vurdert som gode nok, og da risikerer man at forslaget slår tilbake på de utvalgte, og at det heller ikke har den ønskede effekten for kvinner i næringslivet generelt, sier hun.
– Vi må nemlig også sikre at styremedlemmene får reell innflytelse, sier hun.
