Forskerne Arne Levsen og Lucilla Giulietti ved Havforskningsinstituttet (H) er bekymret over at fiskeparasitten kudoa er påvist i kysttorsk og brosme. Den kan bli et stort problem både for fiskeri- og havbruksnæringen, dersom den brer seg langs kysten.

– Trenger å vite mer

Parasittfunnet ble gjort under et kysttorsk-tokt på Helgelandskysten høsten i fjor. Det var Levsens forskerkollega, Paolo Cipriani, som oppdaget parasitten da han lette etter kveis i brosme.

Parasittologene ved HI får inn prøver av fisk både fra referanseflåten og tokt som kjøres både i fjorder og til havs av HI selv. Funnene utenfor Helgeland var svært overraskende, sier Levsen:

– For aller første gang har vi påvist parasitten i brosme og kysttorsk. Vi fant den i tre av 19 kysttorsk, men trenger å vite litt mer om hvor utbredt den egentlig er, før det er grunn til å slå alarm.

Urettmessige klager

Ikke bare er parasitten umulig å se, det finnes heller ingenting fisker eller mottak kan gjøre for å hindre at de får parasitten i fisken.

– Det kan være mottak har blitt feilaktig anklaget for dårlige lagringsforhold og bløt fisk. Det kan være det skyldes kudoa, sier Levsen, parasittolog ved Havforskningsinstituttet, til Fiskeribladet.

Torskefilet angrepet av parasitten Kudoa. Foto: Havforskningsinstituttet

En smarting

– Vi sjekker kysttorsk og skrei regelmessig for parasitten kveis og ble overrasket da vi fant kudoa. Den er en smart parasitt som klarer å lure fiskeverten til å ikke bry seg om den. Først når fisken er død, blir parasitten aktiv.

Livssyklusen til parasitten er foreløpig ukjent for forskerne.

– Det forskes mye på dette også i Canada, hvor Mowi har hatt problemer med parasitten på sin laks. Vi samarbeider internasjonalt og prøver å finne ut mer hver på vår kant. Men så lenge vi ikke kjenner livssyklusen til parasitten, er det vanskelig å komme videre, sier Levsen.

Forskerne trodde først at kudoa er en parasitt fra sørligere strøk, men mener når at den er stasjonær i Norge, muligens grunnet klimaendringer.

– Vi har mistenkt at den er kommet hit med vandrende makrell, sier Levsen som forklarer hva som skjer med fisk som er angrepet av kudoa:

– Den unngår fiskens immunsystem ved å sette seg i muskelfibrene. Etter vertens død, frigjør den sterke vevsoppløsende enzymer som gjør at kjøttet gradvis går i oppløsning, forteller Levsen.

Ikke bare angriper den villfisk. Den har også spredningspotensial til oppdrettslaks, og har vært omtalt i media i Canada i forbindelse med at laks der også er blitt angrepet av kudoa, som forskeren nå har påvist i Norge.

Levsen forteller at de nå holder på å opparbeide prøver av skrei fra både Øst-Finnmark og Lofoten, nettopp på jakt etter kudoa:

– Resultatene vil foreligge om kort tid, sier Levsen, som ikke tror det er tilfeldig at de nå finner kudoa i norsk villfisk:

– Vi tror det er klimarelatert det som skjer, det ser vi også med andre sykdommer og skadeorganismer.

Om kudoa har vært å finne i norsk oppdrettslaks, kan ikke Levsen svare på:

– Det vet vi ikke. Men vi ber om åpenhet i industrien, og finner de myk fisk, bør den sjekkes for kudoa, er oppfordringen fra Levsen.

Umulig å se

Parasittologene forteller at dette først og fremst er et problem for de som driver med ferskfiskproduksjon:

– Det er umulig å se om fisken er angrepet av parasitten. Kjøttet oppløses først mange timer etter fangst, slik at fisken kan jo ha havnet i markedet, forklarer Levsen.

Kudoa thrysites

Parasitter av typen myxosporidier.

Mikroskopiske sporer som slekter på maneter.

Skiller ut et enzym som bryter ned fiskekjøtt 24–36 etter fiskens død.

Ukjent livssyklus og smittevei.

Ikke farlig for mennesker.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Det hjelper heller ikke å fryse fisken. Når den tines, fortsetter enzymene fra parasitten å bryte ned kjøttet. Det betyr at tilsynelatende prima frisk fisk går ut i markedet, så skjer nedbrytningsprosessen.

– Er det grunn for fiskeeksportører å være bekymret?

– En del år tilbake kom det klager på kvaliteten på makrell fra Japan. Da har man antatt at det skyldtes landingsforholdene under transporten. Nå vet vi at det skyldes kudoa, sier Levsen.

Han og kollega Lucilla Giulietti vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger fra næringen, dersom de har mistanke om kudoa.

Kudoa er ikke farlig for mennesker, men den er uappetittlig. Foto: Paolo Cipriani, Havforskingsinstituttet (arkiv)

– Utfordring for noen år siden

Magnus Strand, sjef for «food» i Pelagia sier kudoa ikke er noe stort problem, men at den innimellom har vært registrert.

– Kudoa var en utfordring for to-tre år siden. Siden da har det vært lite og vi er ikke bekymret ut over det som er normalt å være bekymret for, sier Strand.

I perioder er det inspektører til stede på anleggene, som sjekker fisken før den eksporteres. Da kan den oppdages, men oftest er det snakk om noen få tilfeller, ifølge Strand.

– Er det noe fiskerne kan gjøre for å hindre at fisken angripes?

– Det er ikke så lett med tiltak så lenge man vet så lite, men vi har et godt samarbeid med Havforskningsinstituttet og Sildelaget som registrerer og fører statistikk over funn, sier Strand.

Hos Norges sjømatråd ringer ikke alarmklokkene foreløpig:

Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd. Foto: Marius Fiskum/Norges sjømatråd

– Det er veldig bra at Havforskningsinstituttet følger med på utviklingen og vi er per nå ikke bekymret for at store partier med kudoa-infisert fisk skal nå markedene. Fra tilfeller en del år tilbake har vi erfart parasitten i makrell, men da på en liten andel av den undersøkte makrellen, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd, i en epost til Fiskeribladet.

Kenneth Garvik, salgsleder i Sildelaget, sier det har vært få tilfeller de siste årene, og at det har blitt mindre siden 2021, da det var noen tilfeller med kudoa i makrell.

– Hva det skyldes, vet vi ikke, men kudoa er ikke noe nytt. Vi har hatt et og annet tilfelle gjennom tidene, sier Garvik.