– Hadde vi kontrahert i dag, hadde vi måtte gjort det annerledes. Det hadde blitt mye dyrere, og det er ikke sikkert at det hadde blitt båt på oss, sier Frode Kvalsvik til Kystens Næringsliv.

Sunnmørsreder Frode Kvalsvik er største eier i den pelagiske tråleren «Gollenes», et nybygg på nesten 70 meter og med en totalpris på flere hundre millioner kroner.

Han priser seg lykkelig over å sikret kontrakt før den norske kronen ble ytterligere svekket.

De to rederfamiliene Ose og Kvalsvik har satset tungt på topp moderne båt og utstyr, i en kysthverdag som ikke sjelden truer med å velte både fiskeri og økonomi.

Frode Kvalsvik (midten) viser frem nybygget til fiskerkolleger. Foto: Bjørnar Torvholm Sævik / Vestlandsnytt

Forrige «Gollenes» ble bygget ved Karstensens skipsværft i 2011, og også nybygget er kontrahert og bygget ved verftet i Skagen. For rederiet er det tredje nybygg siden 1998, og det andre som er bygget utenlands.

Om bord på den siste, signalrøde «Gollenes» ligger alt til rette for et effektivt fiskeri, og for effektiv håndtering av fangsten. Sløyefabrikk med ising og det aller første integrerte ensilasjeanlegget – håndtering av biprodukt – blant de pelagiske nordsjøtrålerne gjør fartøyet til et av de meste moderne i bransjen.

Ikke i Norge

Det er imidlertid en bransje som i dag bare teller 18 båter, etter en gradvis og omfattende strukturering. Stikkord er effektivisering og bærekraftig økonomi.

– Med rekordlav krone, ville «Gollenes» i dag blitt kontrahert i Norge?

– Det tror jeg egentlig ikke. Norske verft må fremdeles kjøpe inn varer og utstyr, og der du finner akkurat den samme prisstigningen. Den skjevheten som allerede finnes, har du fremdeles etter at kronen har sunket i verdi.

Om den lave kronekursen virker inn er usagt, men om bord er det danske bygget spekket med norsk utstyr, med blant annet industritrålflåtens eneste azimuth, levert av Brunvoll.

Dansk bygd og designet, men «Gollenes» er i stor grad norsk utrustet. Med azimuth levert av Brunvoll i Molde, som også har levert sidepropeller. Foto: Karstensens Skibsværft

40 meter til 300 millioner

Fiskerkollega Andreas Hansen i Eidskjosen-rederiet Asbjørn Selsbane fikk bygget sin nye «Stødig» samtidig, ved det samme danske verftet. Fartøyet er under 40 meter langt, og totalprisen for ferdig utstyrt kystfiskebåt er på rundt 300 millioner kroner, forteller han til Kystens næringsliv.

– I år ville ikke prisen vært gunstig. Samtidig beveget den seg litt da vi signerte. Kanskje var vi bare heldige.

Hansen forteller at det er normalt å sikre seg mot valutasvingninger når kontrakter inngås.

– Det tar egentlig mye av oppmerksomheten når du inngår kontrakt.

Andreas Hansen løfter rederiet fra en til to store kystfiskebåter med nye «Stødig». Foto: Einar Lindbæk

Merker det ikke på kundene

Kystens næringsliv har spurt administrerende direktør Knud Degn Karstensen ved Karstensens skipsværft om valutasituasjonen gjør norske kunder mer avventende.

– Nei, vi har stadig kontrakter med norske kunder, og føler stadig at vi har fornøyde kunder som kommer igjen, uavhengig av hvordan valutakursen beveger seg.

For tiden har det tradisjonsrike Skagen-verftet 17 fartøy under bygging. 10 av disse er pelagiske fiskefartøy på oppdrag for norske kunder.

– Markedet påvirkes av ytre faktorer. Akkurat nå opplever vi for eksempel forsinkelser på ulike komponenter. Uroen etter snart halvannet år med krig har selvfølgelig skapt problemer for en del leverandører.

Administrerende direktør Knud Degn Karstensen ved Karstensens skipsværft. Foto: Bernt Sortland

Nå håper verftssjefen at den norske kronen stabiliserer seg.

– Vi ser med glede at den faktisk har styrket seg noe. Nå håper vi at den stiger, det vil være til gagn for Norge og våre norske kunder.

Flere faktorer

Som fisker møter Kvalsvik og de andre rederne økonomiske utfordringer på flere fronter. Til Fiskeribladet sa rederen dette på spørsmål om han mente at nybygget representerte et sjansespill:

– Ja, på flere måter. Prisen er bare en del av dette bildet. Nye skatter og avgifter og varslede svekkelser av NOx-avgiftsordningen og økning i CO₂-avgiften er også en del av bildet. Hvis myndighetene mener noe med at de vil ha en kyst med levedyktige næringer, kan de ikke være med på å svekke grunnlaget for næringen å overleve, sier Kvalsvik.

Selv om fiskeprisene holder seg på et brukbart nivå, er det en skjør trygghet.

– Det er lett å snakke om gode priser på fisken, uten at det snakkes om den galopperende prisveksten i driften av fiskebåter. Vi har satset på ny båt fordi vi ser en framtid i dette, men frykter likevel hva som skjer den dagen det snur andre vei med fiskeprisene.

Alt henger sammen

Kvalsvik mener at svakere krone heller ikke automatisk gir norsk industri en etterlengtet fordel.

– Alt henger sammen. Du ser det samme i butikken, prisene stiger. De som produserer båter får alt i fleisen med økte strømpriser, drivstoffpriser og alt annet som går i været.

– Nylig ble taket for byggelånsgarantien hevet. Vil det ha noe å si?

– Jo høyere jo bedre, men den vil egentlig ikke gjøre den store forskjellen. Den er bare en garanti, fartøyet vil fremdeles koste det samme.