Advokat mener Norge taler med to tunger i Svalbard-konflikten

Torben Foss i advokat- og rådgivningsfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) har henvendt seg til det norske Utenriksdepartementet for en nærmere forklaring på årets kvotekutt til EU i Svalbardsonen på nær 10.000 tonn.

Stevner Norge

Til Fiskeribladet oppgir han å bistå interesseorganisasjonen European North Atlantic Fisheries Association (ENAFA). Lederen av organisasjonen er Diek Parlevliet i det nederlandske selskapet Parlevliet van der Plas. Dette selskapet eier eller deleier i fem av trålerne som fisker i Svalbardsonen.

ENAFA står bak en stevning av den norske stat, ved Nærings- og fiskeridepartementet. De krever at kvoteforskriften til norske myndigheter må settes til side, og at rederienes trålere får fiske kvotene som er fastsatt av EU og trålernes hjemstater.

Foss har en fortid som ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet og som assisterende fiskeridirektør.

Rettslig tap

Rederiene bak stevningen mener Norges kvotevedtak har redusert muligheten deres til å fiske torsk i vernesonen rundt Svalbard betydelig. Det opplyser Foss i en epostkorrespondanse med Utenriksdepartementet.

Rederiene har bedt Foss og PwC om bistand til å forklare den norske beslutningen.

– De reduserte kvotene kan munne ut i en konfrontasjon med EU, skriver Foss i en epost han har sendt til statssekretær Jens Frølich Holte. Holte har det overordnede ansvaret for havspørsmål i Utenriksdepartementet.

– Alle fartøyene har kvote i Svalbardsonen og lider, slik vi ser det, et rettslig tap ved at Norge har forlatt tidligere praksis og redusert kvoten i fiskeåret 2021, skriver Foss.

Fast opplegg

Foss viser til at EU i mer enn 30 år har hatt et fast opplegg med fordeling av kvotene medlemslandene fisker i Fiskevernsonen. Han trekker også frem at EU har ansett kvoten i Svalbardsonen som noe de kan fastsette på eget grunnlag. Nå mener han at Norge har forlatt denne praksisen.

– EU og Norge er riktig nok ikke enige om hvor langt Norges kompetanse strekker seg i Fiskevernsonen, men det faste fordelingsmønsteret mellom medlemslandene har gjort at denne uenigheten ikke har fått praktiske konsekvenser, skriver Foss.

Advokaten viser til at Norge og EU helt frem til 2020 hver for seg fastsatte en torskekvote til EU-fartøyer i Svalbardsonen, der størrelsen på kvoten var lik.

EU har forholdt seg til den tredjelandskvoten som Norge og Russland fastsetter i den norsk-russiske blandede fiskerikommisjon. Russland har på sin side ikke blandet seg inn i hvilke tredjeland Norge gir fiskeadgang til.

Redusert kvote

Foss etterlyser en forklaring på hvordan Norge har kommet frem til at tredjelandskvoten til EU skulle reduseres med nærmere 10.000 tonn torsk.

Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet forklarer reduksjonen med at kvoten til EU er fastsatt ut fra fangstene medlemslandene i EU hadde før sonen ble opprettet i 1977.

I de første årene var kvotene spesifisert på de enkelte EU-landene, men etter at EU vedtok en felles fiskeripolitikk i 1983, har EU siden 1987 mottatt en årlig kvote fra Norge, viser Halvorsen til i en e-post.

Norge har tildelt EU en kvote på 17.855 tonn i 2021. Det mener statssekretæren er en riktig andel av totalkvoten, etter at Storbritannias andel på 45,57 prosent er trukket fra EU-kvoten.

Halvorsen viser også i sitt svar til at beregningen av kvoten nå er helt i tråd med tilnærmingen Norge alltid har anvendt når EU har utvidet med nye medlemsstater.

Uenig i forklaringen

Foss deler ikke statssekretærens forståelse av historien. Han viser til at Storbritannia ikke har fått «sin» andel, som Norge har trukket fra EU-kvoten. En andel som EU i alle år har fordelt på andre EU-land, og som Storbritannia på langt nær har vært i nærheten å fiske siden 1987.

– Norge har uten forvarsel kuttet andre EU-lands fiskeadgang betraktelig. Andelen som EU er blitt trukket, er heller ikke blitt tildelt Storbritannia. Størstedelen av kvoten som er blitt trukket er fordelt mellom Norge og Russland. Dette er det aldri gitt noen forklaring på, påpeker Foss i sitt tilsvar til Halvorsen.

To tunger

Til Fiskeribladet sier advokat Torben Foss at Norges forklaring er selvmotsigende. Han mener Norge taler med to tunger. Norge kan ikke bruke en forklaring knyttet til EU og en annen knyttet til Storbritannia, som begrunnelse for å redusere EU og Storbritannias samlede kvotegrunnlag i Fiskevernsonen.

– Overfor EU argumenterer Norge med fiskerettigheter opparbeidet mellom 1967 og 1977, mens de overfor Storbritannia viser til at britene ikke har fisket kvotene sine de siste 34 årene, og at Norge dermed kan redusere kvoten til Storbritannia, sier han.

Dersom Norge hadde vært konsekvente i sin argumentasjon, burde Storbritannia ha fått beholde sin andel på 45,57 prosent av tredjelandskvoten som tidligere ble tildelt EU, mener Foss.

– Men andelen som er trukket fra EUs kvote er ikke blitt tildelt Storbritannia, viser han til. Halvdelen har Norge beholdt selv, og halvdelen har Norge gitt videre til russerne.

Et rettsbrudd?

Foss mener også at forskriftene som reduserer EUs fiske kan være i strid med norsk rett.

– Norge hevder konsekvent og iherdig at ikke-diskrimineringsprinsippet i forskriften om Fiskevernsonen respekteres. Da må myndighetene også ta inn over seg det Høyesterett har sagt om dette prinsippet, nemlig at når fangstene må begrenses, må de som har en etablert fiskeriaktivitet få prioritet, sier han.

Advokaten viser til at realiteten er at siden slutten av 80-tallet har spanske og portugisiske fartøyer fisket en mye større del av kvoten i Svalbardsonen enn det de gjorde i årene 1966–76.

– Det må være disse siste tiårene som gir rettsbeskyttelse, mener han. Foss viser til at denne fordelingsnøkkelen har vært tatt inn i EU-forordninger som går like langt tilbake som de norske kvoteforskriftene.

– Norge har aldri reagert på denne interne fordelingen mellom medlemslandene i EU eller på at spanske og portugisiske trålere har fisket disse andelene, sier han.

Norges rett

Professor og folkerettsekspert ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein, sier at det ser ut til å være enighet mellom Norge og EU om at det er historisk fiske som skal legges til grunn for fordeling av torskekvotene rundt Svalbard. Han er også klar på at Norge har rett til å fastsette kvoter i Svalbardsonen.

I en epost til Fiskeribladet svarer Ulftstein dette på et spørsmål om hvilken rett Norge har til å fastsette kvoter for EU i Svalbardsonen:

– Det er utvilsomt at det folkerettslig sett er Norge som har myndigheten til å fastsette kvoter i fiskevernsonen rundt Svalbard, ikke EU. EU-fiskerne må respektere disse kvotene for å unngå å bli arrestert. De kan gå til sak med krav om at kvotene er fastsatt på en ugyldig måte. Men begge sider ser ut til å være enige om at det er historisk fiske som skal legges til grunn for fordeling av torskekvotene rundt Svalbard, slik det har vært gjort i de siste årene.

Løses politisk eller rettslig

Om det at Norge bruker to ulike begrunnelser i beregningen av kvoter til EU og til Storbritannia, svarer Ulfstein:

– Begge parter synes å akseptere historisk fiske som grunnlag for kvotene, men det er uklart for meg hvorfor de kommer til ulikt resultat når det gjelder størrelsen på kvotene. Uenigheten ser ut til å dreie seg om hvor stor kvote EU ut fra dette skal ha, etter at Storbritannia trakk seg ut. Her er det tydeligvis stor uenighet. Men dette må løses politisk eller rettslig, ikke ved å trosse de norske reguleringene.