Denne uka fikk «Gadus Njord» om lag 500 umerkede teiner i trålen. Skipper Eirik Hellesvik mener bifangsten er et utsnitt av bildet på havbunnen i øst i Svalbardsonen etter at snøkrabbefisket har pågått i noen år.
Les:
Fiskeridirektoratet tok opp t
da de hadde et opprenskingstokt på den norske delen av sokkelen i Smutthullet tidligere i sommer.
Toktleder Gjermund Langedal kan ikke svare på hvordan tilstanden er i området, men sier at de er i ferd med å utvikle metoder for å få bedre oversikt.
– Snøkrabbefisket er et fiske med et ekstremt mye redskap. Og for å holde oversikten over dette, har vi begynt å se på andre måter å merke redskapene – elektronisk merking, der man kan lese av en kode for å se hvem teinene tilhører. Vi holder på å teste ut dette.
– Så det er nye regler på trappene?
– Det er det ikke vi som bestemmer. Men vi utvikler slik at man skal ha muligheten om det kommer nye regler, sier han.
Ikke i oppløsning
Målet under opprenskingstoktet tidligere i sommer var blant annet å hente opp teiner som de arresterte
hadde satt igjen i Smutthullet, og Langedal hadde dermed en viss oversikt over hvor mye de kom til å ta opp på forhånd. Hvor mye som ligger igjen fra andre båter, er det ingen som vet.
I framtiden kan det også komme krav om at teinene skal løse seg opp hvis de blir liggende lenge i vannet.
– Norge har ikke den regelen. Men vi har begynt å jobbe med dette sammen med Havforskningsinstituttet. I andre land, som Canada, har de en slik regel, og det vi ser på er om vi kan kopiere deres regler eller om de har en annen sesong som gjør at vi må tilpasse dette til norske forhold, sier Langedal, som er seniorrådgiver i utviklingsseksjonen i Fiskeridirektoratet.
Ikke mannskapets skyld
Hellesvik mener det står dårlig til med moralen til fiskerne som lar teinene ligge igjen i havet, og mistenker at det er slepphendte mannskaper som er årsaken siden rederne neppe har interesse av å miste kostbart bruk.
Det reagerer Erlend Hanssen i Sjømannsforbundet på. Han er tidligere representant for mannskapet i Havfisk-styret, og organiserer nå flere av mannskapene i snøkrabbeflåten.
– Jeg vil ha meg frabedt at våre medlemmer anklages for dårlig moral. Jeg vet at det står teiner i Barentshavet som rederi bevisst har satt igjen. Det kan ikke være slik at den menige fisker skal ha ansvaret for dette. Saken er at det er dyrt å miste teinene, men det er enda dyrere å dra opp for å hente dem, sier Hanssen.
– Jeg synes det er flott at det settes fokus på dette. Dette var et godt eksempel på hva som skjer i Svalbardsonen. Dette er et resultat av ei næring som har hatt det tøft. Den kan sammenlignes med skjelleventyret på 1980-tallet.
Kongekrabbetokt
Langedal har akkurat startet et tilsvarende opprenskingstokt langs Finnmarkskysten for å hente opp tapte kongekrabbeteiner. Han sier at det er helt andre mengder teiner å tapte redskaper å hente opp fra kystfisket.
– Vi har nettopp begynt toktet, men vi har allerede hentet opp et garn med et par tusen kongekrabber. Det er trist, sier han.
