Forskerne i Blueshell-prosjektet skal rett og slett finne ut hvilke argumenter som gjør forbrukeren mer positiv til, og mer interessert i, produkter av restråstoff. De skal også finne ut hvordan produksjonen kan gjøres mest mulig bærekraftig og hvordan dette kan skaleres opp til stor industriproduksjon. Målet er at produsenten skal få lønnsomhet i å ivareta absolutt alle deler av sjømaten som hentes fra havet, og slik stimuleres til å utnytte ting som i dag kastes eller ikke utnyttes optimalt, for eksempel rekeskall, krabbeskall og skjell.

Hvordan gjøre restråstoff positivt?

– På markedssiden er vårt fokus å finne en måte å snakke om restråstoff på, som forbrukeren oppfatter positivt. Vi tester hvordan de reagerer på informasjon om produksjonsmetoden, når de får vite at absolutt hele råstoffet utnyttes, forklarer seniorforsker Themis Altintzoglou i Nofima.

Selve undersøkelsen er gjort blant britiske forbrukere tidligere i år. Analysen av resultatene er ikke helt ferdig ennå, men foreløpig tyder mye på at ord som «matsvinn», «biprodukt» eller «restråstoff» ikke klinger spesielt godt i forbrukerens ører.

– Forbrukerens assosiasjon er da at de kjøper noe som vanligvis blir kastet, sier Altintzoglou.

Totalt 1867 forbrukere ble intervjuet via spørreskjema. Forbrukere ble delt i ni grupper med rundt 200 personer i hver gruppe. Forskerne testet tre ulike typer produkt: prosessert mat, kosttilskudd og kosmetikk, og hver gruppe forbrukere fikk tre ulike produktomtaler av råstoffet.

Mest skeptisk til kosmetikk

Med prosessert mat menes i denne undersøkelsen mat som er ferdiglaget, i all hovedsak supper og sauser. Kosttilskudd har i all hovedsak dreid seg om proteinpulver, mens kosmetikk-gruppen fikk kremer som et eksempel.

De tre ulike produktomtalene forbrukerne har fått reagere på, er enten en nøytral beskrivelse av hva produktet inneholder og hvordan det er produsert, dernest en miljøvinklet omtale med hovedvekt på at produktet er produsert med fokus på å redusere matsvinn. Mens den tredje omtalen var vinklet på at produktet var positivt for helsa.

Spesielt for kosmetikk var responsen litt bedre på omtale som gikk på helseeffekt og redusert svinn. Der var forbrukerne noe skeptisk både til restråstoff og at det var produsert av biprodukter fra havet.

– Noen var redd for at det ville lukte fisk, smiler Altintzoglou.

Mer opptatt av miljø

For prosessert mat fikk miljøbeskrivelsen litt bedre respons hos forbrukeren enn den nøytrale omtalen, mens de som kjøpte kosttilskudd var betydelig mer opptatt av miljø enn forventet.

– For de som kjøpte kosttilskudd trodde vi vel egentlig at helsefokuset ville være større, men disse forbrukerne tenkte også positivt rundt at produktet var naturlig og bærekraftig, sier seniorforskeren.

Konklusjonen var uansett at både for kosttilskudd og prosessert mat var det positivt å snakke om miljø og helse, mens det var mer komplisert å få inn dette budskapet i kosmetikk-produkter.

Ennå gjenstår mye forskning i prosjektet som er et samarbeid mellom flere land i Europa, deriblant Belgia, Sverige, Irland og Italia. Det hele er finansiert via EUs ERANET.

Finne rett metode

Prosjektet handler ikke kun om markedskommunikasjon, men også om optimalisering når det gjelder bruk av råstoffet. Nofimas fokus er her å finne ut hvordan produksjon basert på restråstoff kan fungere best for sjømatindustrien.

I dag brukes allerede mye restråstoff fra sjømat som ingredienser i kosmetikk. Mye brukes også som smaksforsterkere i prosessert mat og kosttilskudd.

– Vi gjør analyser for å finne ut hvordan prosessen med å bryte ned skall og restprodukt for å hente ut for eksempel proteiner, gjøres mest effektivt. Det er å forske fram den riktige metoden å gjøre dette på som er kostnadskrevende. Etter det vil det å utnytte restråstoffet gi en todelt gevinst. Produsenten kan tjene ekstra på et råstoff som allerede er tilgjengelig, og reduserer samtidig mengden med avfall, forklarer Runar Gjerp Solstad. Han er involvert i foskningsprosjektet på bioteknologisiden og har hatt suksess med å benytte enzymatiske prosesser på restråstoffet.

– Når vi tilsetter enzymer til råstoffet fungerer de i praksis som en biologisk saks som «klipper» opp materialet og frigjør proteinene fra resten, sier forskeren.

Blant de mest kjente produktene som utvinnes av restråstoff er protein, olje og kitin.

– Vi bør begynne å snakke om restråstoff, og vise hvordan denne ressursutnyttelsen ivaretar miljøet på en bedre måte. Det kan utgjøre en viktig forskjell, sier Themis Altintzoglou.

Denne artikkelen har vært publisert hos Nofima.