Skifter i fiskens vandringsmønster som følge av klimaendringer, kan det potensielt få store konsekvenser for utøvelsen av fiskeryrket.
Økonomisk lønnsomt
Fiskere er villige til å bidra til den grønne omstillinga som etterspørres i flåteleddet, men det trengs målrettede virkemidler som gjør det økonomisk lønnsomt.
Kystflåtens klimaavtrykk er lavt, men kan reduseres ytterligere.
De naturgitte forutsetningene og miljøvennlige redskapene som benyttes i et tradisjonelt kystfiske, gjør
. Det skyldes umiddelbar nærhet til fiskeressursen og kort vei fra havn til fiskefelt, kombinert med et fiske med passive og selektive redskap som krever liten motorkraft.
Driftsmønsteret gjør at kystfisket har et stort fortrinn når det kommer til såkalt miljøavtrykk. Tatt i betraktning at nærmere 80 prosent av registrerte fiskefartøy per 2018 er under 11 meter og mer eller mindre har dette driftsmønsteret, gjør at potensialet for elektrifisering og hybridløsninger blant denne flåtegruppen er stor. Det er ikke utenkelig at en betydelig andel av disse fartøyene i fremtiden kan bli tilnærmet utslippsfrie.
Lønnsomt for miljø og lommebok
For å oppfylle Norges forpliktelser til utslippskutt i Parisavtalen må opptil 40 prosent av utslippene kuttes. Dette er høyt, og kravene til kutt er av en slik størrelse at ingen næringer alene kan levere disse kuttene. Alle må bidra. Liten som stor.
Modernisering av fiskeflåten er en naturlig og ønsket utvikling i næringa. I så måte er elektrifisering og hybridløsninger aktuelle løsninger som fiskere vurderer når båten skal fornyes eller ny båt skal bygges.
er dessverre ikke like lønnsomt for fiskeren. Ennå.Målrettede virkemidler og politisk handlekraft
Norges Kystfiskarlag ønsker å få på plass løsninger som stimulerer til lavere fossilt drivstofforbruk i hele fiskerinæringen. Sjark- og kystflåten for øvrig skal selvsagt og bidra til å redusere CO2-utslippene, men det trengs incitamenter fra myndighetshold for å støtte opp om dette, særlig blant de mindre båtene.
Fordi, mens større fiskefartøy i økende grad kan kopiere miljøteknologi fra eksempelvis ferge- og offshorefartøy, er de minste fiskebåtene nødt for å utvikle egne teknologiske løsninger – en prosess som foreløpig anses som for kostbar og ny til at hovedtyngden av fiskere med mindre fartøy oppfatter det som lønnsomt og trygt å investere i.
Dette gjør at det trengs både økonomiske-, regulerings- og markedsmessige incitamenter for å stimulere til en grønnere omlegging. Flere virkemidler har vært en forutsetning for å få til den fornyelsen av bilparken som vi i dag er vitne til. Med målrettede tiltak er det fullt mulig å oppnå samme utvikling til sjøs, men det kreves politisk vilje blant våre folkevalgte politikere til å tenke nytt.
Kvotesystemet kan belønne grønn omlegging
Kystfiskarlaget har tatt til orde for offentlige ladestasjoner langs kysten og gode støtteordninger for å ta i bruk miljøvennlig teknologi. Vi mener i tillegg at man må vurdere reguleringsmessige grep innenfor kvotesystemet gjennom en tydeligere allokering av kvoter til den delen av flåten hvor miljøgevinsten er størst. Det er også fullt mulig å gi en midlertidig kvotebonus som belønning for de fartøyene i kystgruppen som tar i bruk teknologi som reduserer CO2-utslipp.
Vi vet at vi om noen år går tom for diesel, og hvis man ønsker at det skal være grunnlag for å drive kystfiske også i fremtiden, er de fleste fiskere innforstått med at nye teknologiske løsninger om bord i båten er nødvendig. Denne prosessen er allerede i gang, men med en mer målrettet politikk og en tydelig handlingsplan for å komme dit, kunne enda mer vært gjort for å gjøre fiskeflåten grønnere – i et betraktelig raskere tempo.
Når refusjonsordningen for mineraloljeavgift på et tidspunkt vedtas fjernet, mener Norges Kystfiskarlag at de innsparte midlene må settes av til et eget fond for økonomiske støtteordninger for miljøvennlige tiltak i fiskeflåten.
