Plast i havet og TV-aksjonen

Anslag viser at rundt åtte millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år.

Mange mener at plast i havet, sammen med klimakrisen og tap av biologisk mangfold, er de tre største menneskeskapte krisene vi har på jorda i dag.

NRKs TV-aksjon 2020 går til WWFs arbeid med å bekjempe plast i havet.

TV-aksjonen går av stabelen førstkommende søndag.

En fjerdedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia.

Derfor er TV-aksjonsmidlene øremerket tiltak i fire land i regionen, Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand.

Miljødirektoratet skriver i dokumentet «Kunnskapsstatus marin forsøpling» fra september i år at: «Avfall fra fiskeri- og akvakulturnæringen utgjør i dag den største andelen av marin forsøpling i Norge.»

– Det er ikke riktig, sier seniorrådgiver Erik Skontorp Hognes i rådgivingsselskapet Asplan Viak. Hognes har tidligere jobbet som forsker i Sintef Ocean.

Er ikke største plastforsøpler

– Folk som får med seg denne «påstanden» uten god kjennskap til grunnlaget tror at hvis vi skal gjøre noe med plastproblematikken, så må vi først og fremst ta for oss sjømatnæringen. Det er ikke riktig, sier han.

Som forsker i Sintef Ocean hadde Hognes blant ansvaret for rapporten «Avfallshåndtering fra sjøbasert havbruk» fra 2017.

– Denne uttalelsen fra Miljødirektoratet blir så upresis at den blir feil, og ingen miljøsak er tjent av at beslutninger blir tatt på feil grunnlag. Fiskeri og havbruk kan være den største kilden til avfall vi finner på stranden, men det avfallet er kun en liten del av det store plastproblemet. Det er lite sannsynlig at fiskeri og havbruk er den største kilden til all marin plastforsøplinng. Næringens input av plast er ikke stor nok til det, sier han.

Erik Skontorp Hognes, seniorrådgiver i Asplan Viak. Foto: Anders Furuset

Ifølge Miljødirektoratet brukes begrepet «marin forsøpling» som en samlebetegnelse på avfall som ender opp i havet, uavhengig av materiale, kilde og årsak.

Marin plastforsøpling

Gjenstander av plast, inkludert isopor, utgjør den største andelen av det marine avfallet, både i Norge og internasjonalt. «Marin plastforsøpling» og «marin forsøpling» er ifølge Miljødirektoratet begreper som ofte brukes synonymt.

Hognes sier at faren med en slik påstand fra Miljødirektoratet er at den blir tolket som en «sannhet».

– Nå ser vi at denne «sannheten» har spredt seg til statsbudsjettet, og for alle de som ikke har satt seg grundig inn i plastutfordringen vil det gi feil beslutningsgrunnlag.

Fiskeribladet har spurt Miljødirektoratet om hvordan de kan dokumentere at fiskeri- og havbruksnæringen er en versting når det gjelder marin forsøpling i Norge.

Fishing for Litter

I en epost svarer rådgiver Kine Øren i seksjon for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet:

«Dokumentasjonen kommer fra kartleggingsstudier av strandavfall som er blitt gjennomført langs norskekysten (inkludert Svalbard), analyser av avfall samlet inn gjennom ordningen «Fishing for Litter», samt registreringer av avfall i forbindelse med havbunskartleggingen i MAREANO.»

Hognes sier at i en rapport fra Miljødirektoratet fra 2014, hevder direktoratet at av marint avfall som ender opp i havet i Norge, ender 70 prosent opp på havbunnen, 15 prosent flyter og de resterende 15 prosentene ender opp på strendene.

MER SØPPEL: Kamilla Kongsbakk (t.v.) og Adrian Kristiansen med enda mer plastsøppel de har funnet på stranda i Akkardfjord i Hammerfest kommune. Foto: Agnar Berg

– Her ser vi altså at i verste fall så utgjør fiskeri og havbruk den største delen av det Miljødirektoratet antyder er 15 prosent av det virkelig store problemet. Når det gjelder plastsøppel i fjæra som er synlig, så kan altså Miljødirektoratets konklusjon stemme. Men det er ikke det samme som om fiskeri- og havbruksnæringen er den største kilden til den totale søppelmengden i havet, sier Hognes.

Strandrydding

Hognes legger til at det ikke er tvil om at fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig del av problemet når det gjelder plast i havet.

– Da jeg intervjuet folk fra oppdrettsnæringen i forbindelse med arbeidet med Sintef-rapporten, «Avfallshåndtering fra sjøbasert havbruk», fortalte oppdretterne at en god del av plastsøppelen som ble funnet dessverre stammer fra deres næring, når de hadde ryddeaksjoner i nærområdet. Derfor hadde de også mye fokus på å redusere denne forsøplingen. Jeg har ikke opplevd at fiskeri- og havbruksnæringen ikke tar innover seg at de er en viktig del av plastproblematikken.

Er det representativt?

Hognes sier at det kan stilles spørsmål om de to andre kildene Miljødirektoratet nevner i eposten til Fiskeribladet, Mareano og Fishing for Litter, gir et representativt bilde av plastsituasjonen i havet utenfor Norge.

I Mareano-programmet, tar en video av havbunnen. Men en filmer for eksempel ikke havbunnen sør for Møre og Romsdal.

Forlatt plastgarn fisker fortsatt. Foto: Fredrik Myhre

– Vi kan jo lure på hva konklusjonen hadde blitt etter et par drag utenfor operaen i Oslo, sier han.

Marin forsøpling og sjømatnæringen tas opp i Klima- og Miljødepartementets del av forslag til statsbudsjett for 2021 som ble lagt frem 7. oktober: «I Noreg er det særleg plastavfall frå fiskeri- og oppdrettsnæringa og avfall frå forbrukarar som er dei største kjeldene til marin forsøpling.»

Rotevatn svarer

Fiskeribladet spør i en epost til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om han stiller seg bak Miljødirektoratets påstand, « Avfall fra fiskeri- og akvakulturnæringen utgjør i dag den største andelen av marin forsøpling i Norge»?

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Foto: Mikaela Berg

Rotevatn svarer Fiskeribladet i en epost»

«Det kommer litt an på hvordan man regner. Miljødirektoratets anslag baserer seg på studier av forsøpling regnet i vekt, men når det gjelder antall gjenstander fremstår ofte forbrukerrelatert avfall som den største kilden. Det er også store regionale variasjoner, som også Miljødirektoratet peker på i samme dokument. Samtidig er det viktig å være klar over at mye av avfallet er vanskelig å identifisere og at det er usikkerhet rundt hvor mye som er langtransportert.»

Rotevatn skriver videre: «For meg er det viktigste er at vi må arbeide for å stanse forsøplingen fra både utstyr brukt i fiskeri- og oppdrettsnæringen og fra forbrukere. Både nasjonalt og internasjonalt er mange initiativer i gang som vil bidra til dette.»

Tvilsomt faktagrunnlag

Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, sier at det er viktig å få bukt med plast-i-havet-problemet og ikke skylde på hverandre om hvem som er verst.

– Vi må ta ansvar for det vi bidrar med. Men jeg stiller spørsmål ved Miljødirektoratets påstand om at sjømatnæringen er verstingen. Jeg skjønner ikke at den kan være riktig, sier Ingebrigtsen.

Ingebrigtsen mener faktagrunnlaget for å komme med denne konklusjonen er høyst usikker.

Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag

Han sier at det for eksempel blir svært omtrentlig hvis en tar mengde søppel som er funnet på de strendene som har vært ryddet, og ganger resultatet per meter strand der, med den totale strandlinjen i Norge.

– Her er det mange variabler som spiller inn for et det er mye søppel på en strand og lite på en annen. Og så vet vi lite om hvor mye plast det er i vannmassene. Det tjener i hvert fall ikke plastsaken når det blir knyttet så stor usikkerhet til tallgrunnlaget Miljødirektoratet baserer sin konklusjon på, sier han.

Ingebrigtsen sier at det må noe mer håndfast på bordet for å konkludere med at sjømatnæringen er en versting.

– Vi må få oversikt over den reelle situasjonen, sier han.

Ikke treffsikkert nok

Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, sier at Sjømat Norge ikke har valgt å bruke energi på å bestride Miljødirektoratets påstand om at sjømatnæringen er en versting til plastforsøpling av havet i Norge.

– Men vi ser at metodene som brukes for å komme med denne konklusjonen ikke er nok treffsikre. En greier for eksempel ikke å fastslå med sikkerhet hva som kommer fra norske kilder og hva som kommer med havstrømmene. Da blir det unyansert, sier han.

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge

Administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene sier at han ikke kjenner til hva som ligger bak Miljødirektoratets vurderingen for å fastslå at sjømatnæringen er en versting når der gjelder plast i havet i Norge.

– Men på generelt grunnlag er det viktig at slike konklusjoner er kunnskapsbaserte og dokumenterbare for at vi skal få en god debatt om det.

Vi har skylden

Arne Pedersen, tidligere styreleder i Norges Kystfiskarlag, sier at han er enig i Miljødirektoratets påstand om at sjømatnæringen er en versting når det gjelder marin forsøpling i Norge.

Han sier at når det gjelder fiskeri, så har havet i flere tiår vært næringens søppelplass.

– Vi kan ikke sette line uten at det henger fast et eller annet av plast som stammer fra fiskerinæringen, sier han.

Arne Pedersen, leder Norges Kystfiskarlag Foto: Anna Olerud – Natur og Ungdom

Han sier at det aller mest av oppdrett på norskekysten foregår inne i terskelfjorder med liten vannutskifting slik at avfall fra oppdrett blir liggende på havbunnen inne i fjorden. Det være seg både skit, fôrspill og plastavfall som blir liggende på bunnen, ifølge Pedersen.

Også fiskerinæringen er en plastsynder inne i fjordene, fortsetter han.

Produsentansvar må på plass

Marinbiolog og seniorrådgiver i WWF, Verdens naturfond, Fredrik Myhre, sier at en betydelig andel av plasten som ender opp i havet utenfor Norge kommer fra fiskeri- og havbruksnæringen her i landet. Men om deres andel er størst, er ikke det mest vesentlige, sier han.

– Det som er viktig framover er at vi får på plass et obligatorisk produsentansvar for alle som produserer og importerer plast her i landet slik at ikke plasten ender opp i havet, men blir tatt vare på og satt inn i et sirkulært system, sier han.

Marinbiolog og seniorrådgiver i WWF, Verdens naturfond, Fredrik Myhre. Foto: Monica Larsen

Myhre sier at i Norge tror man at rundt 50 prosent av plasten som ender opp i havet kommer fra landbasert virksomhet, mens den andre halvparten kommer fra sjøbasert virksomhet.

Globalt er fordelingen 20 prosent fra havbaserte virksomheter og 80 prosent fra landbaserte.

Han sier videre at over tid så ender hele 94 prosent av de totale plastutslippene i havet på havbunnen. Én prosent av plasten flyter på overflaten og i vannsøylen, mens fem prosent ligger på strendene.

– Mareano-prosjektet her i Norge er bra for å få kunnskap om alt som finnes på havbunnen. Men per i dag vet vi lite om plast i havet, sier han.

85 båter, 208 tonn søppel

Fishing for Litter ble etablert for fire år siden, og er et tiltak der fiskebåter samler inn søppel i havet og leverer det til utvalgte havner på Norskekysten.

Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet og administrert av SALT Lofoten AS.

I fjor deltok 85 fiskefartøy i ordningen, og det ble samlet inn 208 tonn søppel.

Hilde Rødås Johnsen i SALT Lofoten er ansvarlig for Fishing for Litter.

Hilde Rødås Johnsen, prosjektleder i Fishing for Litter. Foto: Salt Lofoten

Rødås Johnsen sier at båtene plukker opp søppel på fiskefeltene og at andelen marint avfall fra fiskerinæringen er høg.

Lite fra havbruk

– Det er jo en sammenheng med mye fiske i et område og funn av mye søppel fra fiskeflåten i det samme området, sier hun.

Rødås Johnsen legger til at det ikke er noen overraskelse at det er mye avfall fra fiskerinæringen i de områdene Fishing for Litter-fartøyene leter, på fiskefeltene.

Rødås Johnsen sier at i Fishing for Litter av samme årsak finner lite avfall som kan skrives tilbake til havbruksnæringen.

Hun peker videre på at det Fishing for Litter har funnet av avfall fra fiskerinæringen, støtter opp om Miljødirektoratets konklusjon når det gjelder fiskerinæringen. Funnene alene sier imidlertid ikke noe om den totale miljøtilstanden i havet, sier hun.

Mest «fiskeriplast» i nord

SALT Lofoten og Nordlandsforskning kom i fjor høst med rapporten «HAVPLAST – Marin plast fra norsk sjømatnæring – kartlegging, kvantifisering og handling», finansiert av FHF. Rødås Johnsen var prosjektleder for rapporten.

I rapporten identifisere kilder og kvantifisere utslipp av makro- og mikroplast fra oppdrettsanlegg. samt kilder og kvantifiserte utslipp av plastavfall fra fiskerinæringen.

Det har i Norge vært en stor diskusjon om utslipp av mikroplast fra fôrslanger som brukes i lakseoppdrett.

I forbindelse med arbeidet med rapporten ble de gjort en modellsimulering der en kom frem til at mellom 10 og 100 tonn mikroplast årlig havner i havet fra fôrslanger.

Skjønner reaksjonene

Rapporten konkluderer også med at mellom 20 og 67 prosent av alt marint avfall akkumulert i kystsonen stammer fra fiskeri avhengig av hvor på kysten det er snakk om. I nord er andelen størst.

Rødås Johnsen har tidligere vært daglig leder i Norges Kystfiskarlag.

Hun sier at hun skjønner at fiskere kan reagere på en påstand om at de er verstinger når det gjelder marint søppel når det samtidig er lite presise tall. Samtidig er det viktig å erkjenne at fiskerivirksomhet har et stort potensial for å medføre plastforsøpling, og å ha fokus på opprydding og gode forebyggende tiltak, sier Rødås Johnsen.

Videofilmer havbunnen

– Mareano-programmet gjør kartlegging av havdyp, geologi, biologi og miljøkjemi til havs og ser også etter menneskelige fotavtrykk på havbunnen. Vi videofilmer havbunnen. Dermed får vi oversikt over søppel til havs, sier forskningsleder for Bunnsamfunn i Havforskningsinstituttet, Frithjof Moy. Moy er også leder for Mareano-programmet.

Mareano har kartlagt havbunnen fra Møre og Romsdal og opp til Barentshavet og også opp til nordsiden av Svalbard.

Forskningsleder Frithjof Moy ved Havforskningsinstituttet er leder for Mareano-programmet. Foto: Havforskningsinstituttet

Moy sier at det er et enormt havområde og at de derfor kun dekker en liten del av sjøbunnen. Til sammen har Mareano kartlagt 228 000 kvadratkilometer.

Han sier videre at i havområdene de filmer er det også stor fiskeriaktivitet.

– Vi finner lite plastsøppel som peker tilbake på akvakultur. Husk Mareano-kartleggingen foregår til dels langt til havs. Vi ser søppel på havbunnen på omtrent hver tredje stasjon vi filmer og jeg vil anslå at om lag halvparten av det vi finner kommer fra fiskerinæringen, sier han.

Stemmer med konklusjonen

Moy sier noen typer plastavfall er vanskelig å spore tilbake til en konkret kilde som for eksempel funn av en gummihanske.

– Men andre gjenstander er vi sikre på. Det gjelder for eksempel funn av rester av garn, line og trålposer.

– Hva med Miljødirektoratets påstand om at sjømatnæringen bidrar mest til plastforsøpling?

– Fiskeredskaper som garn og line er plastavfall, men våre opptellinger inkluderer også vaier og annet som kommer fra fiskerinæringen, så Mareano-data underbygger Miljødirektoratets konklusjon, sier Moy.

– Er det dere finner representativ for plastsøppel som finnes i havet?

– Her snakker vi om et meget stort havområde, men innenfor de arealet vi har undersøkt, så mener vi at det vi har funnet er representativt og husk at to av tre undersøkte stasjoner er uten funn av søppel, sier Moy.

Les også: