Selskapet søker om å få etablere et pilotanlegg på lokaliteten Skittenelv i Tromsø kommune i Troms.

– Vi ønsker å gjennomføre en trinnvis uttesting av den nye teknologien i pilotanlegget, men har tro på at vi raskt kan gå over i neste fase med et fullskala anlegg, sier daglig leder Torbjørn Trondsen i Sift Group til IntraFish.

Nå er søknaden ute til offentlig høring i Tromsø kommune, og Trondsen håper at en tillatelse kan være på plass på denne siden av årsskiftet.

Lengdestrømsrenner

I SIFT-teknologien (Super-Intensive Farming Technology) plasseres laks og ørret i lengdestrømsrenner, kombinert med resirkulering av vannet (RAS) i et velodromsystem. Målet er at fisken gis optimale betingelser med hensyn til strømningsbilde og vannkvalitet.

SIFT-konseptet går ut på å produsere laks i renner hvor fisken oppnår den samme naturlige effekten som fisken opplever når den står i en elv eller i sjøen.

Teknologien ble opprinnelig utviklet av professor Victor Øiestad ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø på 90-tallet, før den ble industrialisert i Spania, Portugal og Nederland for piggvar og sjøtunge.

– Mens piggvar og sjøtunge er arter som ligger på bunnen, og dermed ikke krever så stor vannhøyde i anlegget, krever laksen større vannhøyde. I pilotanlegg blir det viktig å justere og tilpasse anlegget til laks. Teknologien er godt gjennomtestet på anleggene i Europa, sier Trondsen.

Seafood Group vil teste ut lignende teknologi for oppdrett av laks på land på lokaliteten Golta i Sund kommune i Hordaland. Sift Group har veiledet Seafood Group når det gjelder teknologien de vil benytte.

God arealutnyttelse

Det er gjennomført flere studier og tester med SIFT-anlegg som peker i retning av at denne løsningen kan være kostnadseffektiv i sammenligning med tradisjonelle landbaserte løsninger – der runde dype kar dominerer bildet helt.

– Vi jobber også med å gjøre anlegget så kompakt som mulig, og denne typen anlegg gir god arealutnyttelse, påpeker han.

Selskapet oppgir flere fordeler ved teknologien, som blant annet reduserte fôrkostnader og mindre skader på fisken som følge av mindre fôrkonkurranse med flytefôr, optimalisert fiskevelferd og vekst med optimal strømhastighet i hele karbredden, fritt for sykdom og lus, lettere overvåkning av fisken i grunne renner, og ikke minst forenklet renhold i et anlegg som ligger over jorda.

Teknologien har utviklet seg slik at SIFT-anleggene i dag i stor grad kan automatiseres basert på pålitelige digitaliserte prosessoptimalisering og overvåkningsmuligheter.

Trinnvis utvikling

Selskapet søker om en tillatelse på 20 tonn MTB (maksimal tillatt biomasse), mens testanlegget vil ha en årlig produksjonskapasitet på 10 tonn laks.

Sift Group planlegger at slam skal samles opp slik at anlegget blir nært et nullutslippsanlegg, men at det under uttesting vil bli utslipp til resipienten.

Lokaliteten Skittenelv tilhører Troms kråkebolle, men denne har ikke vært i drift siden 2015. Tidligere har det også vært virksomhet innen lakseoppdrett på lokaliteten.

– Bygget står klart på lokaliteten. Vi har planen på plass, men så langt er det ikke fullfinansiert. Når vi får på plass tillatelse og finansiering, kan vi gå i gang, forhåpentligvis en gang tidlig på nyåret, opplyser Trondsen.

Han sier at selskapet satser på en trinnvis utvikling og testing, som blant annet innebærer at en i første omgang vil produsere smolt opp til eksempelvis 300 gram, deretter 800 gram og så 1 kilo.

– Vi vil ta det skritt for skritt for å redusere risikoen i prosjektet og høste erfaringer etter hvert. I et testanlegg kan en prøve og feile til en lykkes. Målet er at vi til slutt kan legge frem dokumentasjon og en endelig produksjonsprotokoll. Det er flere som viser interesse for teknologien, og om vi lykkes kan det komme de som ønsker å satse på teknologien i fullskala til gode, mener Trondsen.

Målet er fullskala anlegg

Dersom piloten lykkes, ønsker Sift Group på sikt å etablere et større landbasert akvakulturanlegg i Tromsø kommune.

– Vi har opsjon på tomt på 26–27 mål hvor vi har planer om å etablere et fullskala anlegg, hvor vi kan ha en produksjon på 15 millioner storsmolt på 1 kilo. Dersom oppdrettere tar i bruk stor smolt på rundt 1 kilo, kan det redusere produksjonstid i sjø til 6–7 måneder, sier Trondsen.

Han påpeker at det bidrar til mindre risiko for sykdom og lus på laksen i sjøanlegg.

– Dessuten gir det en helt annen utnyttelse av kapasiteten i sjøanleggene. Det er kanskje mulig å ha tre generasjoner på samme tid som en tidligere har brukt på å få frem en generasjon. Vi har klokkertro på at dette er veien å gå for at en skal få til vekst i laksenæringen i Norge, sier Trondsen.

Dersom selskapet lykkes med produksjonen av stor smolt på 1 kilo, utelukker ikke Trondsen at et neste mål kan bli å teste ut produksjon av laks helt frem til slaktestørrelse på land.