Både myndigheter, politikere, pengesekk og fiskere var representert i Trondheim tirsdag da Fiskeribladet inviterte til paneldebatt om elefanten i rommet: reelle alternativ til diesel for den største flåten.

Mot slutten penset Johannes Eldøy i Salt Ship Design innom en annen elefant i klimadebatten, atomkraft. Et tema ingeniører mer enn gjerne penser innom, og som andre mer enn gjerne legger død, ifølge ham selv.

– Vi trenger kanskje ikke ta atomdebatten her, repliserte debattstyrer Kjersti Sandvik overfor Eldøy, etter å ha bemerket at det ble stille fra politikerne.

Da hadde Eldøy tatt politikerne gjennom ulike aktuelle og mindre aktuelle drivstoff som kan bidra positivt i fremtidens klimaregnskap.

Her kan du se hele debatten, spol frem til 27:10:

Hyggelig start

Standene og diskusjonene på årets Nor-Fishing har i stor grad hatt grønne overtoner, og Fiskeribladets arrangement Sjømatpulsen var intet unntak. Her møttes nemlig Elin Ulstad Stokland (Enova), Bjørnar Skjæran (fiskeri- og havminister fra Ap), Alfred Bjørlo (Venstre), Tore Roaldsnes (Bluewild), Johannes Eldøy (Salt Ship Design) og Mariann Frantsen (Pelagisk forening) til paneldebatt om fremtidens drivstoff.

– En veldig hyggelig start på messen, mente Bluewild-reder Roaldsnes og refererte til årets Innovasjonspris.

Den hadde nemlig Skjæran samme dag overrakt Bluewild og Ulstein Design & Solutions for design og konsept på «Ecofive» – kort for «Eco-Friendly Fishing Vessel». Fartøyet er optimalisert for både reke og hvitfisk, og ikke minst for redusert energiforbruk.

Samtidig som designerne har redusert forbruket med 30 til 40 prosent, er fremdriften på diesel, snarere enn alternative drivstoff.

– Det er korrekt. Det er det eneste alternativet i dag.

Fiskeri- og havminister Skjæran kom et kledelig – og avtalt – akademisk kvarter inn i arrangementet. Foto: Lena Knutli

Forbruket må ned

Stokland i Enova er ikke ukjent med å støtte ulike løsninger for fremdrift på skip. Enn så lenge er det stort sett mindre fartøy som kan nyte godt av midler og muligheter for ren batteridrift, selv om porteføljen hennes spenner fra hydrogen og ammoniakk til drivstoffreduserende tiltak som kite- og rotorseil. Også Roaldsnes' prosjekt har fått 25 millioner Enova-kroner, mye etter Stoklands stikkord:

– Ta ned forbruket.

Roaldsnes selv ønsker verken ammoniakk eller hydrogen om bord, både på grunn av kompleks skrog- og plasskrevende installasjon, og fordi fem tonn giftig ammoniakk på åpent hav og inn i havner frister lite. Rederen mente at denne risikoen er underkommunisert i vyene rundt det grønne skiftet. Selv har rederiet hans valgt å kutte ut farlig ammoniakk som kjølelegeme, til fordel for CO₂.

Tore Roaldsnes, Elin Ulstad Stokland, Johannes Eldøy og Alfred Bjørlo, flankert av ordstyrer Kjersti Sandvik og Bjørnar Skjæran. Foto: Lena Knutli

Kan gi et bedre klimaregnskap

Politikerne Skjæran og Bjørlo var skjønt enige om at det brenner et blått lys for både diesel og høyt karbonavtrykk, ikke minst gjennom krav fra et stadig mer klimabevisst marked.

Det kan samtidig gi støtet til et fullgodt klimaregnskap for hele sjømatnæringen, noe ministeren selv mente var av det gode «også på andre områder».

Andre områder kan uten tvil være SSB, som har fått kritikk for mangelfulle utslippstall, særlig for havbruksnæringen og brønnbåtnæringens kraftbehov.

Politikerkollega Bjørlo skjøt inn at krav om nullutslippsteknologi vil peke riktig vei, om ikke for fiskeflåten – og kanskje ikke i dette statsbudsjettet.

Hele registeret

Også Skjæran pekte på statlige initiativ. Han kunne imidlertid ikke love at klimakampen ble avgjort i det nært forestående statsbudsjettet.

– Men man må bruke hele registeret med forbud, påbud og støtte.

Politikerne var så langt enige i at noe må gjøres. Foto: Lena Knutli
Mariann Frantsen minnet om at flåten allerede gjør store grep. Foto: Lena Knutli

Frantsen i Pelagisk forening minnet om at fiskerne i høy grad er klar over problemet, men at det er helt andre faktorer som bremser opp innsatsen.

– Jeg tror ikke der er en quick fix. Det står på at vi mangler alternative drivstoff, mente hun, og ønsket heller at myndighetene kunne legge til rette for å maksimere uttaket av fisk.

Biometanol som mellomløsning

– Vi må ha større fartøy og mer kraft om bord, supplerte stor-skipsdesigner Eldøy.

Alternative drivstoff vil imidlertid kreve langt større budsjetter enn det den største flåten ønsker å knekke ryggen på. Energiøkonomisering, politisk vilje til bruk av biogass, bistand til hydrogen, sikker bruk av ammoniakk og innfasing av metanol kan være mulige veier å gå, mente han.

– Metanol er kanskje det letteste og billigste, og noe vi kan være selvforsynte med gjennom skogdrift i en overgangsfase.

Fra salen ble det etterlyst konkrete tiltak, blant annet gjennom strømnettet og gjennom å endre lengdekravene for å få bygget fornuftige, fremtidsrettede fartøy.

– Vi må forholde oss til reglene slik som de er, innvendte Skjæran.

Han viste imidlertid til høringsutkast på finnmarksmodellen, og nylige lempninger for hydrogenprosjekt som fremtidsrettede grep.

Om de på scenen, og de rundt 200 fremmøtte ble mye klokere vites ikke, men spørsmålene fra salen stilnet etter hvert av.

– De kan sette inn styrhus, da pleier tungebåndet å løsne, foreslo Skjæran til latter fra de fremmøtte.