Seks norske fiskerier har mistet miljøsertifisering på to år

– Vi har vært blant verdens største MSC-klienter der mer enn 90 prosent av det som landes har vært sertifisert. Det er i hurtig endring nå som noen av de største volumfiskeriene har falt ut, eller er i ferd med å falle ut, sier seniorrådgiver Tor Bjørklund Larsen i Norges Fiskarlag.

MSC er det største miljømerkingsprogrammet for villfanget fisk i verden.

Ulike årsaker

Tre pelagiske fiskearter har allerede mistet merket: Makrell i 2019, og ved årsskiftet fulgte kolmule og NVG-sild etter. I disse fiskeriene landes det store kvanta. Så allerede ved at disse fiskeriene er falt ut, er mengden sertifisert fisk nesten halvert allerede i Norge, opplyser Larsen.

Han har beregnet at når torsk og hyse faller bort også, vil tallet falle ytterligere til 38 prosent.

- Dette er ikke kvalitetssikrede tall og bør ansees som anslag, understreker Larsen.

Felles skjebne

Grunnen til at makrell, kolmule og NVG-sild har mistet sertifiseringen, er uenighet mellom kyststatene om fordelingen av totalkvoten. Det har ført til at den totale fangsten i løpet av et år er større enn det forskerne anbefaler.

– For de pelagiske artene ligger saken først og fremst hos myndighetene. Der er det rett og slett kyststatsavtaler som må på plass. Det er så enkelt og så vanskelig, sier Larsen.

En stor forskjell er også at samtlige kyststater har mistet MSC-merket for makrell for eksempel. Det gjelder: Danmark, Grønland, Canada, Island, Russland og Norge.

– Når det gjelder markedskonsekvensene i pelagisk sektor er det kanskje slik at felles skjebne gir en kurant trøst. Det er ikke mange land som står klare for å erstatte atlantisk makrell. Det samme gjelder i stor grad for sild, sier Larsen.

15 igjen

Før mars 2019 var 19 fiskerier MSC-sertifisert i Norge, og alle de store, kommersielle artene var inkludert.

Disse fiskeriene er fremdeles sertifisert:

I islandsk selskap

Norge er ikke alene om å miste miljøsertifisering av fiskeriene. Island mistet MSC-merket i rognkjeksfisket i 2018 på grunn av bifangstproblemer. Myndigheter, fiskere og næringen gikk sammen om tiltak for å løse dette, og i november i fjor var sertifikatet på plass igjen.

– Både Frankrike, Tyskland, Danmark og Sverige, som kjøper denne rogna, krever MSC. Og det viser litt teori og praksis. Markedet etterspør bærekraft: og dermed gjøres det forbedringer både i forskning og forvaltning for å kunne si til markedet at man driver miljøvennlig, sier Gisli Gislason.

Han leder MSC sitt program i Nord-Atlanteren og har ansvar opp mot de norske fiskeriene.

Spørsmål i markedet

Samtidig mener han at det er problematisk for MSC at fiskerier går ut av programmet deres, også for kort tid.

– Hele teorien bak MSC er at markedet etterspør bærekraft som skal gi dem en bedre forretning. Hvis det blir jojo blant fiskeriene, begynner markedet å stille spørsmål, sier Gislason.

Internasjonale utfordringer

– Hva sier det om Norge at så mange fiskerier har mistet MSC-merket?

– En internasjonal konflikt har forårsaket at de tre pelagiske artene er suspendert. Den må løses og blir forhåpentlig løst. Nordsjøtorsken, der bestanden gikk ned, er også et internasjonalt fiskeri. Slik at flesteparten av artene det gjelder, er der Norge er del av internasjonale fiskerier. Dette med kysttorsken er kanskje det eneste som kun må følges opp fra norsk side.

Han forteller at MSC ser at flere fiskerier i verden får problemer med å lukke vilkår i MSC-sertifiseringen når løsningen krever internasjonale avtaler.

- Det er en stor utfordring hvordan man skal sikre at slike fiskerier høstes på en bærekraftig måte også i fremtiden, sier Gislason.