Nofima AS testet i et samarbeid med kongekrabberederiet Rantind AS en ny prototype kongekrabbeteine våren 2018. Den nye teinen har et ekstra kammer med en falsk bunn som slipper undermålskrabber fri når teinen heises. 

I den anledning bestemte seniorforsker i Nofima, Sten Ivar Siikavuopio, seg for å filme innsiden av kongekrabbeteinen i de tre dagene den var i sjøen. 

- Vi gjorde oss mange interessante observasjoner da vi filmet innsiden av kongekrabbeteinen. Blant annet at krabbene kan rømme fra teinen gjennom inngangen. De kan klatre etter takveggen og kommer seg til over alt i teinen, sier Siikavuopio. 

Veldig få fiender på bunnen

Skalldyr er vanligvis aktiv om natten, mens de gjemmer seg fra rovdyr om dagen. Gjennom videoopptakene fra teinen viste det seg at kongekrabbene var døgnvill. 

Sten Siikavuopio, forsker ved Nofima. Foto: Jon-Are Berg Jacobsen, Nofima

- Det var fremdeles mest krabber som gikk inn i teinen om natten, men overraskende mange som gikk inn om dagen også. Det forteller oss at kongekrabbene vi filmet følte seg trygg om dagen også grunnet en mangel på naturlige fiender, sier han. 

Fant svakheter i dagens teiner

Videoopptak fra dypet viste også at krabbene kan rømme fra teinen på andre måter også. 

- Rømningsveien hvor småkrabbene kan slippe ut, slipper også småkrabbene inn igjen. Dette er en svakhet i dagens teiner, og på videoen kunne vi se det.

Les også:

Sosiale krabater

- Kongekrabber er sosiale dyr og det skiller dem ut fra andre skalldyr. De er ofte territorielle, og slåss med hverandre om de kommer for nærme. Kongekrabben er helt motsatt i det at den er veldig rolig, sier Siikavuopio. 

Han forteller at kongekrabben vurderer hverandre uten å slåss gjennom det han beskriver som uskrevne sosiale regler.

- De unngår å se hverandre i øynene og slåss. I stedet ligger de oppå hverandre og rygg mot rygg. Det er et typisk tegn på at de er sosiale. De kan jobbe og vandre sammen. 

Siikavuopio har også observert at kongekrabber kan ha ulike personligheter.

- Det er fascinerende at så store dyr ikke viser motivasjon til å slåss mot hverandre, men i stedet jobber sammen på lag. Det er artig å se at selv om de ikke har hjerner slik som oss, kan de være sosiale dyr, sier Siikavuopio.