Det totale antallet resepter på medikamentelle lusebehandlinger var 750 i 2017. Det betyr en reduksjon med 61 prosent i fjor sammenlignet med 2015. Antallet medikamentfrie behandlinger steg i samme tidsperiode med 42 prosent, til 1.669 innrapporterte behandlinger. Lusekontrollen i Norge i 2017 var dermed hovedsakelig basert på medikamentfrie behandlinger og andre medikamentfrie tiltak, melder Veterinærinstituttet.
Og av de medikamentfrie behandlingene var 74 prosent med temperert vann, det vil si 1.308 termiske behandlinger.
Brukbar lusesituasjon
Fra slutten av april til ut juni foretas den tradisjonelle våravlusingen i mange anlegg. Lusegrensen i anleggene senkes i perioden slik at der er minst mulig lus i sjøen når den ville laksesmolten vandrer fra elvene og ut fjordene, forbi oppdrettsanleggene, og videre ut i åpent hav.
Lusesituasjonen så langt i år er omtrent som i fjor, med tegn til visse forbedringer, ifølge Ketil Rykhus. Fagsjefen i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er kanskje den som kjenner situasjonen best.
I Nord (Nordland, Troms og Finnmark) er situasjonen omtrent som tidligere, det vil si fra 2012 til og med 2017. De siste tre ukene er snittet på vei ned.
I Midt (Trøndelag og Romsdal) ser det bra ut, ifølge Rykhus. 2015 var et meget vanskelig år. Situasjonen i fjor var «formidabelt bedre» enn årene før.
I Vest (fra Møre til Rogaland) har snittet falt fra nyttår til nå. Og snittet i fjor var lavere enn tidligere.
- Der er likevel behov for tiltak mange steder, mens nivåene andre steder er så lave på grunn av forebyggende tiltak at der ikke er behov for avlusing, sier Rykhus.
Myndighetene har satt en grense for antall kjønnsmodne hunnlus per fisk før avlusing og i verste fall utslakting.
- Den grensen er bare byråkratisk interessant. Næringa er nødt til kontinuerlig å holde lavere nivåer enn det hvis den skal få lov til å vokse. Desto mer fisk i sjø, jo lavere må snitt-tallene for lus være. Hvis man klarer det uten avlusing, blir fiskevelferden bedre og butikken går tilsvarende godt. Det er tungt å dyrt å måtte behandle fisken. Men nivåene ser nå ut til å holde seg på et akseptabelt nivå, sier han.
Debatt om temperatur
Den mest utbredte mekaniske behandlingsmetoden er å bruke temperert vann. Men lusa er ekstremt tilpasningsdyktig.
Enkelte forskere og enkelte i Mattilsynet har stilt spørsmål ved om lakselusa er i ferd med å utvikle resistens mot «varmt» vann, slik den har utviklet resistens mot andre metoder tidligere.
En annen begynnende diskusjon er at varmtvannsavlusing i verste fall kan komme i strid med Dyrevelferdsloven. En gruppe ledende veterinærer, anført av professor Trygve T. Poppe, har publisert en kritisk artikkel i Norsk veterinærtidsskrift (nr. 3, 2018). Stikkord er økt antall skader og økt dødelighet.
Hele næringa er opptatt av hva som forårsaker skader og dødelighet. Er det en kortvarig økning i vanntemperatur eller er det den mekaniske påkjenningen?
Lusne metoder gjenganger i Stortinget
«Nyere britisk forskning peker i retning av at vannet oppleves som brennende varmt for oppdrettsfisken», skrev stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i et skriftlig spørsmål til fiskeriministeren tidligere i år.
Per Sandberg svarte midt i mars at uegnede avlusingsmetoder må lukes vekk.
- På kort tid er det blitt utviklet en rekke metoder for ikke-medikamentell lakselus-behandling. Det gleder meg å se at legemiddelbruken i næringa, som et resultat av dette, har gått kraftig ned, skriver Sandberg.
Statsråden minner om at dødeligheten de første månedene i sjø er blitt mer enn halvert siden 2009. Det viser at fokus på robust smolt begynner å bære frukter.
- Ansvaret for å ta godt vare på fisken ligger hos oppdretter. Utstyr som selges til og brukes i oppdrett, skal være utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til fiskens velferd. Oppdretter må sikre at de driftsmetodene som brukes, er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Det vil si at de må vurdere fiskens helsetilstand og tåleevne, driftsrutiner ved håndtering og andre faktorer som kan ha betydning ved bruk av metoder og utstyr, forklarer Sandberg.
Mattilsynet fører tilsyn med at reglene etterleves – og kan fatte vedtak om midlertidig eller permanent bruksforbud. Utviklingen av ulike ikke-medikamentelle metoder er gått fort.
Fem systemer. Optilice
Markedet for mekanisk avlusing består av fem systemer: Optilice, Thermolicer, Hydrolicer, SkaMik og Flatsetsund (FLS-avluser).
Siden 2016 er det solgt rundt 50 maskiner (linjer) av typen Optilice. De fleste er gått til serviceselskaper, men nesten like mange til oppdrettere.
FoU-sjef Frode Håkon Kjølås vil ikke oppgi verdien av salget. Det er en forretningshemmelighet.
Avluseren leveres av Optimar som har hovedkontor ved Ålesund. Konsernet er én av verdens største utviklere og leverandører av fiskehåndteringsløsninger og prosessutstyr tilrettelagt for fartøy, landbaserte fabrikker og havbruk.
Konsernet omsatte i 2017 for rundt 1,1 milliarder kroner. Det har omlag 400 ansatte i Norge, Spania, USA og Romania. Ingen av de ansatte driver kun med avluseren. Den er bare én av mange produkter.
I juni skal to nye linjer monteres om bord i en avlusingsbåt som snart er ferdig til levering fra Nederland. De to linjene er den første leveransen i år.
De to nye maskinene er versjon 4.0 og vesensforskjellig fra prototypen fra 2016.
- Ting skjer kjapt. Det er nødvendig hele tida å forbedre produktet etter at kundene gjør nye erfaringer. Våre folk er kontinuerlig i sving med oppgraderinger, sier Kjølås.
Han er enig i IntraFishs konklusjon om at etterspørselen etter mekaniske avlusere flater ut i Norge.
- Men vi får stadig nye forespørsler, særlig om oppgradering av maskiner som vi allerede har levert. Og så er der en økende interesse i utlandet for teknologien, sier han til IntraFish.
Optilice-metoden dreier seg om en type badebehandling i temperert vann, inkludert spyling. Fisken ledes i drøyt 20 sekunder gjennom åpne kar. Temperaturene varierer mellom 24 grader om vinteren til i overkant av 30 grader om sommeren, maks 34 grader.
- Kan lusa bli immun mot temperert vann?
- Det tviler jeg på. Der fins ikke tilstrekkelig vitenskapelig belegg for å argumentere for varmetoleranse. Et alternativ i så måte kan være å alternere med isvann. Da vil lusa falle av, sier Kjølås.
Thermolicer
Utstyrsleverandøren Steinsvik ved Haugesund i Rogaland har solgt nærmere 40 mekaniske avlusere av typen Thermolicer siden 2015. Kundene er selskaper innen lakseproduksjon, service og brønnbåt.
Steinsvik har rundt 700 ansatte, med avdelinger i flere land. Av dem jobber 10-15 stykker med avluseren.
Konsernet omsetter for rundt 1 milliard kroner i året. Det selger et bedt spekter av utstyr og tjenester til havbruk, for eksempel er der levert 250 fôrflåter opp gjennom årene. Produktene strekker seg fra betongkonstruksjoner, via mær-systemer til programvare. Konsernet er kontrollert av Kverva, det vil si SalMar-gründer Gustav Witzøe.
- Markedet for mekaniske avlusere i Norge er ikke mettet, men etterspørselen kan for vår del ikke sammenliknes med toppåret 2016, sier salgsansvarlig for Thermilicer’en, Tore Laastad, til IntraFish.
Han vil ikke oppgi om, eller hvor mange maskiner de har solgt i år. Men en spesialversjon blir satt i drift i disse dager.
- Vi jobber mye med å forbedre og videreutvikle de vi allerede har levert. Der fins flere varianter av Thermoliceren.
Etterspørselen etter nye maskiner kommer nå særlig fra utlandet, som Skottland og Canada.
- Chilenerne foretrekker fortsatt kjemisk avlusing, sier Laastad.
Thermolicer-metoden kjører laksen gjennom et rør der temperaturen maks når 34 grader.
- Kan fisken bli skadet av varmt vann?
- Det er et stort spørsmål som jeg mener mye om, men ennå ikke i avisspaltene.
- Er diskusjonen skadelig for salget?
- Negativ oppmerksomhet er negativt. Men vi driver og videreutvikler produktet etter de tilbakemeldingene vi får fra kundene. Poenget er å finne en metode som behandler fisken så skånsomt som mulig, sier Laastad.
Hydrolicer
Den mekaniske maskinen Hydrolicer utvikles i Bjugn kommune på Fosen-halvøya i Trøndelag.
Selskapet Hydrolicer Production eies og drives av daglig leder Odd Einar Grøntvedt og Frank Øren.
Produksjon av utstyret foretas i samarbeid med CFlow Fish Handling, PG Flow Solutions og Mekon.
Bedriften (med tilhørende driftsselskap) har rundt 20 ansatte.
Metoden avluser fisken i en lukket vannsøyle med turbulens, uten bruk av temperert sjø. Metoden er vakuum og trykkbasert, slik at lusa «løftes» av fisken; den spyles ikke av. Ifølge reklamen er den skånsom mot fisken.
- Jeg opplever ikke at markedet i Norge er mettet. Vi får mange forespørsler, også fra utlandet, og jobber for fullt, også med å forbedre de som vi allerede har levert, sier daglig leder Odd Einar Grøntvedt til IntraFish.
Siden starten i 2016 er der solgt 72 Hydrolicere.
- Vi solgte like mange i fjor som i 2016. Og det ligger an til et like stort salg i år, sier han.
Kundene befinner seg i Norge, Skottland, Irland, på Færøyene og i Canada.
FLS-avluser
Siden 2016 har kristiansundsbedriften Flatsetsund Engeneering solgt 20 mekaniske avlusingsmaskiner av typen FLS.
Omsetningen i fjor var oppe i rundt 60 millioner kroner.
- Etterspørselen har tatt seg noe opp, ettersom vi ikke behandler med varmtvann, sier daglig leder Kristian Lillerud til IntraFish.
Metoden er rørbasert. Fisken suges opp fra mær i et lukket system -- på samme nivå som den slippes ut etter behandling. Metoden trenger derfor liten tilført kraft under drift.
- Vi var de første som begynte med mekanisk avlusing og begynte å utvikle konseptet allerede på 90-tallet, blant annet i samarbeid med et selskap fra Smøla. Etter hvert er der kommet til flere konkurrenter, sier Lillerud.
Systemet har vært under stadig oppgradering. Nyeste versjon skal monteres på en båt i juni.
Selskapet er lokalt drevet og eid.
Firmaet har rundt 20 ansatte.
SkaMik
Firmaet SkaMik ble etablert av Geir Skarstad og Frode Mikalsen i 2009. I samarbeid med Oppdretternes Miljøservice (som eies av lakseprodusentene i Ytre Namdal) og brønnbåtrederiet Norsk Fisketransport utviklet karene sitt første produkt: SkaMik Avluser.
Største eier er Oppdretternes Miljøservice, fulgt av Norsk Fisketransport, verftet Moen Marin Group, og gründerne Skarstad og Mikalsen.
Metoden er som følger: Vaskeprosessen starter med at laksen suges opp fra mær, fordeles, spyles og børstes rein av mjuke børster og telles. All lakselus samles opp i et filter for så å bli destruert.
I desember i fjor ble SkaMik tildelt en pris som vekstvinner blant teknologiselskaper i Norge. Samtidig var halvparten av arbeidsstokken permittert. På det meste var de åtte medarbeidere. På det minste fire. Nå er de tilbake på seks.
Firmaet ligger i Ottersøy i (Nord-)Trøndelag. Det kjøper tjenester etter behov. Salget av maskinen begynte i 2014.
På to år gikk omsetningen fra 4 til 100 millioner kroner.
- Men i 2017 fikk vi negative tall. Fjoråret ble et hvileskjær. Året ble brukt til utvikling av ny teknologi og nye produkter. Vi er ute i markedet med disse nye produktene nå, og merker stor interesse. I år snur vi skuta. Det svinger fort i denne bransjen, som i laksenæringa for øvrig, sier operasjonssjef Tore Mo til IntraFish.
Firmaet selger nå en oppgradert modell, SkaMik versjon 1.5.
Nå er firmaet i ferd med å oppgradere en maskin de tidligere har solgt til lakseprodusenten SinkaBerg-Hansen.
Siden starten har de solgt 16 maskiner.
