– Den første utfordringen da vi ville samle inn slam fra oppdrettsanlegg, var at ingen ville ha det. Mange trodde det var mye salt og tungmetaller i det, og det var i prinsippet regnet som spesialavfall. Prøvene hittil viser at det ikke nødvendigvis er sant. Svarene vi har fått var mye bedre enn forventet, sier Bjørn Ola Holm, styreleder i Aquaressurs AS, til IntraFish.
Et Distriktforsk-prosjekt gjennomført av Aquaressurs AS i samarbeid med Nord Universitet, konkluderer med at oppsamlet slam fra sjøbasert akvakultur kan ha flere bruksområder.
Uforløst potensial
Slammet består av fôrrester og fiskeskitt. Ved å samle det opp, kan miljøavtrykket reduseres, men det kan også skape arbeidsplasser. Aquaressurs har ikke regnet på dette, men Holm peker på to grunner til at det finnes et potensial.
– Ved å samle opp slammet i sjøen, kan man øke produksjonskapasiteten, altså utnytte lokalitetene bedre, sier Holm.
I tillegg viser analyseresultatene at det ligger et uforløst potensial blant annet som gjødsel og som næringsråstoff til ulike typer proteinproduksjon, skriver selskapet i en pressemelding.
– Vi brenner for å skape vekst i kystnært havbruk. I slamoppsamling er det et potensial for arbeidsplasser. For å løse floken må man starte i sjøen og gå helt til man får et foredlet produkt, sier Holm.
– Betydelig ressurs
Dagens lakseproduksjon genererer årlig cirka 600.000 tonn slam som i større eller mindre grad etterlater miljøavtrykk fra havbruksnæringen. Det mener Holm er sløsing med ressurser i et sirkulærøkonomisk perspektiv.
– Slam utgjør en betydelig ressurs som i dag er på avveie, og Aquaressurs ønsket derfor i samarbeid med Nord Universitet å kartlegge kjemisk innhold i oppsamlet slam, både med tanke på næringsstoffer og fremmedstoffer som tungmetaller og mikroplast.
Innsamling av slam startet i andre halvdel av 2020, og analyseresultatene fra forprosjektet antyder at sjøbasert slam har potensial for bruk i forskjellige produkter. Både næringsstoffinnhold og nivået av tungmetaller var innenfor EU sine krav til organisk gjødsel. Videre konkluderes det med at avvanning, og muligens også avsalting av slammet etter oppsamling, vil være nødvendig for bruk av slam som gjødsel eller kompost.
– Kunnskap om kjemisk sammensetning og innhold av både ønskede og uønskede stoffer er viktige for å finne ut hvordan man skal benytte sidestrømmer fra oppdrettsnæringen. Oppsamling av fôr og gjødselrester fra oppdrettsmerder vil uten tvil bidra til å redusere utslipp av organisk materiale fra næringen, sier Mette Sørensen, professor ved Nord Universitet, i pressemeldingen.
Nytt prosjekt på gang
Det finnes teknologi som kan samle opp store deler av slammet til sjøs, men det er også flere utfordringer, sier Holm.
– Kostnadene ved oppsamling er høy og oppsamlingen bør gjøres mer effektiv. Det er mange utfordringer, men potensialet ved å samle slam er så stort at utfordringen må løses, og det er løsbart, det er jeg sikker på, sier Holm.
Aquaressurs ble startet i 2020, og nå har selskapet fått oppdragsgiveransvar for neste del av prosjektet. Sammen med Nibio, Rise PFI, Midt-Norsk havbruk og Val skoler har Aquaressurs nylig fått innvilget et kvalifiseringsstøtteprosjekt gjennom Regionalt forskningsfond Trøndelag.
– I dette prosjektet skal vi prøve ut to ulike pyrolysemetoder. Pyrolyse er en termisk prosess som innebærer spalting av sammensatte stoffer til enklere forbindelser ved bruk av varme, forklarer Halvor Mortensen ved Val FoU, som har vært prosjektleder for det gjennomførte prosjektet, i pressemeldingen.
Målet er kunne anvende det pyrolyserte slammet videre og også skille de ulike med tanke på innholdet de har av fremmedstoffer.
– Dette vil igjen danne grunnlaget for en markedsfokusert vurdering av anvendelsesområder for slam fra sjøbasert akvakultur, sier Mortensen.
