I februar i år fikk selskapene AKVA group, Egersund Net og SinkabergHansen tilsagn om en tillatelse for konseptet Atlantis Subsea Farming. Konseptet er et nedsenkbart anlegg. Tanken er at det meste av produksjonen skal skje i dypet, og at kun de mest nødvendige operasjoner skal skje ved havoverflaten.
- I det siste har vi jobbet en del med testing av deler av teknologien i anlegget, uten at det er fisk i det. Planen er å sette fisk i anlegget mot siste del av høsten, sier prosjektleder Trude Olafsen i Atlantis Subsea Farming til Tekfisk.
Hun påpeker at deler av teknologien som benyttes både må sertifiseres, dokumenteres og rapporteres.
- Akkurat nå gjelder det detaljer rundt de teknologiske løsningene.
Merdene som skal benyttes til utviklingstillatelsen er delvis ferdig produsert. Det er Helgeland Plast som har stått for produksjonen av merdene, mens Egersund Net har stått for notdelen i anlegget. Driften er det SinkabergHansen som skal ta seg av.
- Vi har tatt utgangspunkt i egne produkter ved utviklingen av de nye løsningene.
Les også: Går sammen om å søke utviklingskonsesjoner
I Trøndelag
Merdene skal tas i bruk nord i Trøndelag, i nærheten av Rørvik.
- Utsett av fisk vil foregå i to Atlantis-merder med litt ulikt teknologifokus i starten. Vi må skaffe oss driftserfaringer med begrenset tilgang på luft for fisken. Det er kjørt forsøk hos Havforskningsinstituttet når det gjelder bruk av luftkuppel. Vi vet at det fungerer med en del fisk, men det er ikke testet med full biomasse, sier Olafsen.
Arbeidet med det nedsenkbare oppdrettsanlegget begynte allerede i 2014. En del av anlegget er en luftkuppel hvor fisken har lufttilgang. Gjennom luftkuppelen er det skapt et kunstig luftrom slik at laksen kan fylle svømmeblæren og opprettholde normal adferd. Laksen er avhengig av å fylle svømmeblæren med jevne mellomrom og det må skje uten at anlegget heves til overflaten.
Det skal også være fôring av fisken under vann.
- Har prosessen så langt gått som forventet?
- Det er alltid noen utfordringer. Den mest krevende delen av prosjektet er luftkuppelen. Noten og selve merdteknologien ligger nærmere kjent teknologi. Det meste er imidlertid nytt, og det blir spennende å teste ut totaliteten. Det er en grunn til at det er utviklingstillatelse, smiler Olafsen.
Ved Havforskningsinstituttet (HI) har en altså testet ut luftkuppelen på anlegget. Olafsen opplyser at det er et eget forskningsprosjekt som har foregått ved HI i tre år. Selskapene bak Atlantis Subsea Farming eier dette forskningsprosjektet.
Det er også gjennomført testing av anlegget i Sintef Ocean sin Flumetank i Hirtshals i Danmark, samt tester hos SinkabergHansen.
Les også:
Viktig ordning for teknologiutvikling
- Hva synes du om prosessen rundt utviklingstillatelser?
- Det er få virkemidler for å stimulere teknologiutvikling, så dette er en viktig ordning. Det tar ned risikoen i risikofylte prosjekter. Teknologiutvikling og innovasjon er kostbart, påpeker Olafsen.
Hun mener imidlertid det er viktig at myndighetene tar med seg erfaringene fra første runde for å se på hvordan ordningen og selve saksbehandlingen kan forbedres med tanke på funksjon og effektivitet. Som mange andre, er hun overrasket over hvor mange og kompliserte konsepter det er søkt utviklingstillatelser for.
- Slik vi har oppfattet prosessen, kan det virke som Fiskeridirektoratet ikke hadde et stort nok apparat i starten for å håndtereden store mengden søknader. Søknadsbehandlingen tar for lang tid, og det oppleves frustrerende. Det tok to år fra vi søkte om utviklingstillatelser til vi fikk svar på søknaden, påpeker hun.
På en annen side mener hun ordningen med utviklingstillatelser har vist den enorme kreativiteten som finnes i næringen.
- Det viser potensialet som ligger der, et uforløst potensial. Samtidig skulle vi gjerne sett at flere leverandører til næringen satt i førersetet i prosjekter. Det er hovedsakelig oppdrettere som er pådrivere i de ulike konseptene.
