Den vokser godt, dødeligheten er redusert, deformiteter er praktisk talt historie, og adferden er en helt annen enn for noen år siden, fastslår Mortensen.
Satset for ti år siden
På begynnelsen av 2000-tallet ble interessen for oppdrettstorsk for alvor vekket i Norge. Både nye og eksisterende aktører innen oppdrettsnæringen så muligheter for å være med i utviklingen av en helt ny næring i Norge.
Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble startet hos Nofima i 2002, og drives på oppdrag for Nærings- og Fiskeridepartementet. Antall tildelte tillatelser økte år for år, og det ble satset friskt både innen yngelproduksjon, matfiskoppdrett og markedsarbeid.
Det gikk imidlertid ikke mange årene før tilnærmet en hel næring gikk over ende. Flere faktorer slo til samtidig, som finanskrise, økte kvoter på vill torsk og utfordringer med selve produksjonen av oppdrettstorsk. Rundt 2010 var det så å si ingen aktører igjen i næringen.
Les også:
Fortsatt avl
Det nasjonale avlsprogrammet overlevde imidlertid, og lever i dag i beste velgående.
- Nærings- og fiskeridepartementet har heldigvis vernet om oss, både i oppgang og nedgang. Det skal de ha all ære for. De har fortsatt å finansiere programmet, selv om budsjettene er litt redusert etter hvert. Selvsagt håper vi at de fortsetter å støtte opp under programmet. Verdien i avlsprogrammet ligger i fisken, som nå er betydelig utviklet gjennom avl og seleksjon siden oppstarten, sier seniorforsker Atle Mortensen i Nofima til Tekfisk.
For optimistisk
Han innrømmer at han var svært betenkt over den utviklingen som skjedde på begynnelsen av 2000-tallet, og at det var en i overkant optimistisk næring som satte i gang satsingen på torsk.
- Erfaringene vi har er at det tar 15-20 år å utvikle en ny art. Vi så det også innen lakseoppdrett. Det var mange år med utfordringer også der. Det grunnleggende innen lakseyngel gikk imidlertid bedre på grunn av erfaringene en hadde høstet fra produksjon av regnbueørret. Begynnelsen for lakseoppdrett var rundt 1970-tallet, og selv på 80-tallet hadde laksenæringen store utfordringer i produksjonen. Det er også andre arter med stort potensial i Norge, som kråkeboller, som har lidd over tidligere feilslått satsing.
Mortensen påpeker at aktørene som nå viser interesse for å starte opp med torskeoppdrett har en tilnærming som ønsker mer balansert utvikling.
- Jeg tror torskeoppdrettsnæringen kan leve like godt uten å bli like stor som laksen. De som ønsker å starte opp med torskeoppdrett har noen fordeler sammenlignet med lakseoppdrettsnæringen. En trenger blant annet ikke legge store penger på bordet for å få en konsesjon for torskeoppdrett, og det kan etableres i områder hvor lakseoppdrett ikke har tilgang, som i de nasjonale laksefjordene.
Ikke salg hele året
Han mener også at markedstilpasningen må være en annen dersom det igjen skal satses på torskeoppdrett.
- Forrige gang prøvde en å selge torsken på samme måte som laksen, det vil si hver uke gjennom hele året, selv i de første månedene av året når det kommer store mengder vill torsk på markedet. I det hele tatt var det mange ting som gikk galt den gangen. De som nå begynner å vise interesse for torskeoppdrett, er aktører som har drevet med det tidligere. De ser at verden har forandret seg. Rammevilkårene er helt annerledes nå, med bedre vekst, lavere dødelighet og den rømmer ikke lenger. Fisken har oppdaget at den har det bedre i merden, hvor den fôres jevnlig, påpeker Mortensen.
Det gjenstår imidlertid noe på regelverket før det er tilpasset små aktører som ønsker å starte opp med torskeoppdrett, mener han.
- En har prøvd å overbevise både departementet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet om at torsk er annerledes enn laks, og at en trenger et regelverk som er tilpasset dette. Blant annet når det gjelder brakkleggingsregler, så er det andre grunner til å gjøre det for laks enn for torsk. En del av årsaken til at det gjennomføres for laks er av hensyn til lus og påvirkning på havbunnen. Lus er det ikke på torsk, og det er stor forskjell i påvirkningen på havbunnen fra et anlegg med 100.000 torsk og 2 millioner laks. Om et lite selskap skal ta hensyn til regelverket for brakklegging, så må de ha to fullt utstyrte lokaliteter, og dermed dobbelt opp med investeringer. Det gjør livet vanskelig for små aktører, mener han.
Mortensen håper myndighetene kan myke opp regelverket noe for disse små aktørene, spesielt i startfasen.
- Det må selvsagt være et regelverk, men det bør være fornuftig.
