For å få fortgang i utviklingen er det helt nødvendig med et større fokus og økt vilje til offentlig finansiering.
Kongsnegl – en art med potensial
Kongsnegl er utbredt langs hele norskekysten. Det har vært gjennomført forsøksfiske i flere områder og erfaringer fra fiskere er at fangstene kan være gode. I noen områder av landet har det de siste årene også etablert seg et fiskeri, men arten har foreløpig liten kommersiell betydning.
Margareth Kjerstad
- Margareth Kjerstad er forskningsleder for marine råstoff ved Møreforsking Ålesund.
- Hun er utdannet Fiskerikandidat fra Norges Fiskerihøyskole og har arbeidet som forsker ved Møreforsking siden 1992.
- Hun har vært prosjektleder for en rekke FoU prosjekter innenfor fangstbehandling, foredling, restråstoff, kvalitet og marked. Hun har bred erfaring som prosjektleder innenfor hvitfisk og pelagisk sektor.
Markedene for kongsnegl er i hovedsak asiatiske land, med kokt frossen muskel til Korea som dominerende produkt. I de siste årene har det imidlertid vært en økt etterspørsel etter hel kongsnegl i ulike markeder. Som en følge av dette samarbeider Møreforsking med fiskere og bedrifter i Trøndelag og Møre og Romsdal i et verdikjedeprosjekt for hel kongsnegl.
Målet er å tilegne seg relevant kunnskap om arten gjennom forskning og utviklingsarbeid, og benytte denne kunnskapen strategisk i arbeidet med å etablere en lønnsom verdikjede for hel kongsnegl i Norge. Vi forsker på hele verdikjeden; kunnskap om fangst, fangstpotensial, område- og sesongvariasjoner i kvalitet, prosessering, markedsundersøkelser og produkttesting.
Sjøpølsa er dyr og ettertraktet
Sjøpølse tilhører dyregruppen pigghuder sammen med kråkeboller og sjøstjerner. Denne finner du også i alle norske fiskerifarvann. Rødpølse opptrer ofte som bifangst i trålfiske etter reker og sjøkreps.
Sjøpølser kan selges ferske, fryste eller bearbeidet; som tørket sløyde pølser eller som pulver og ekstrakter. I nært samarbeid med våre bedriftspartnere har vi gjennomført forsøksfiske, produksjonsforsøk, råstoffkarakterisering og markedstester for rødpølse.
Resultatene er lovende. Arbeidet har økt kunnskapsgrunnlaget for sjøpølse og avdekket muligheter for å utvikle
Økt etterspørsel, høyere priser og redusert tilgang til sjøpølser i det internasjonale markedet har ført til økt interesse for nye sjøpølsearter. Dette har skapt interesse for introduksjon av norske rødpølser i det kinesiske markedet.
Møreforsking er involvert i en rekke prosjekter knyttet til sjøpølse med både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, og i april er vi medarrangør for workshopen «North Atlantic sea cucumber value chains: current status and industrial opportunities» på Island.
Bereder grunnen for ny mulig art i oppdrett
Sjøpølse (rødpølse) er en av de utvalgte artene som vurderes som potensiell oppdrettsart i utredningen Kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett, utarbeidet på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet.
I dag finnes det ikke oppdrett av sjøpølse i Norge, men Møreforsking har startet arbeidet for å realisere dette. Vi har de siste tre årene jobbet med å avdekke ny kunnskap med kommersielt, bærekraftig oppdrett som mål.
Så langt har deler av rødpølsens livssyklus blitt studert. Vi har hatt suksess med å få villfanget rødpølse til å gyte gjentatte ganger i laboratoriet. Om man lykkes med å oppnå forutsigbar yngelproduksjon er neste mål å optimalisere oppdrettsmiljøet for vekst av sjøpølser frem til kommersiell størrelse.
Villfangede rødpølser
Vi har også begynt å se på ulike vekstbetingelser for villfangede rødpølser, og om de vil egne seg for dyrking i ulike typer akvakultursystemer.
Blant annet som følge av Møreforskings forskningsarbeid er det etablert flere nye norske bedrifter som satser på kommersialisering av den norske rødpølsen. Hittil har den største flaskehalsen vært å få tilgang til rødpølsen.
Mange vil kjøpe, men få kan levere råstoffet. Utviklingsarbeidet har derfor fokus på ulike driftsalternativer som direkte fangst, utnyttelse av bifangst og oppdrett av rødpølse. Markedsutviklingen og salget er fortsatt i tidlig utviklingsfase og det er foreløpig omsatt begrensede volum norske rødpølser. Selskapene satser på merkevarebygging for norske rødpølser for å oppnå høyest mulig verdi.
Krever samarbeid og langsiktig finansiering
For å kunne realisere potensialet i nye arter, er det behov for målrettet og langsiktig FoU-arbeid og næringsutvikling. For noen arter kan det i en startfase være behov for spesielle tillatelser for å kunne utøve fiske.
Det er viktig at beskatningen er bærekraftig. Vår erfaring er at det er vanskelig å få finansiering til utviklingsarbeid for nye arter.
Eksempler på tematiske satsinger som har gitt gode resultater, er dyphavsarbeidet på 2000-tallet og det pågående Pelagisk løft som fokuserer på økt filetering av makrell i Norge. Felles for disse satsingene er at det er utarbeidet langsiktige mål og utarbeidet en flerårig plan for utviklingsprosjekter langs hele verdikjeden.
Et koordinert samarbeid mellom FHF, Innovasjon Norge og NFR har bidratt til et felles løft og gitt langsiktig finansieringsgrunnlag til satsingen. En slik modell bør utvikles også for nye marine arter. Møreforsking er klare til å ta en ledende nasjonal rolle for å fronte, koordinere og gjennomføre utviklingsaktiviteter for disse spennende nye artene. Med mål om bærekraftig næringsutvikling og verdiskaping for AS Norge.
