– Når det ble mindre torsk i Barentshavet, så man at spekklaget hos hvalen igjen ble tykkere, sier havforsker Nils Øien på Havforskningsinstituttets nettsider.
Havforskere har målt spekklaget til rundt 14.000 vanlige vågehval som ble fanget under kommersiell hvalfangst i norske farvann perioden 1993 til 2020.
Hos vågehvalen har spekkmålingene vist en negativ trend fra 1993 til 2015, med særlig lave verdier i 2011–2013. Samtidig som torskebestanden i Barentshavet var rekordstor, viser Havforskningsinstituttet til.
Konkurrerer om matfatet
– Vi vet at de to predatorene konkurrerer om både krill og lodde. Torsken har åpenbare fortrinn i kampen om ressursene sammenlignet med hvalen, blant annet fordi den kan gå atskillig dypere. Vågehval beiter primært på det den finner i de øverste 100–200 meterne av vannsøyla, mens torsken i stor grad beiter nær bunnen, forklarer Øien.
Spekklaget sier noe om kondisjonen til vågehvalen og fungerer som energireserve, vern mot kulden og gir dyrene deres karakteristiske strømlinjeform, viser Havforskningsinstituttet til. Hval beiter intensivt i sommerhalvåret og bygger opp spekk som de tærer på resten av året, når de er mer opptatt av andre ting som for eksempel paring og ungefødsler.
Lav rekruttering
Torskebestanden var på rekordhøye nivå fra 2006 til 2013, men siden da har det vært lav rekruttering med en påfølgende nedgang på 40 prosent i totalbestanden frem til i dag.
– I 2015 var kroppstilstanden hos vågehval på sitt laveste, før vi i årene etter så en betydelig økning i spekktykkelsen. Så mens torsken tilsynelatende relativt uproblematisk kombinerer tallrikhet og god kondisjon, kan det se ut til at vågehvalen må betale en energimessig pris for å ha en stor, konkurrerende torskebestand i matfatet, sier Øien.
