– Vi seiler med det som er blitt en fantastisk båt, sier Krafft som skal lede toktet som i sin første fase skal kartlegge krillbestanden i området som er åpent for krill-fiske.
Til dette har han
som med sine 22.000 hestekrefter og 100 meters lengde lett kan brøyte seg gjennom metertjukk is. Med seg har han 25 forskere og et mannskap på 18 i de seks ukene som hans tokt varer.
– Vernet vil ikke være noe totalforbud mot fiske, men et vern av ulike deler av økosystemet, sier Steen som skal lede toktet i de seks ukene etter krilltoktet er over. Et tokt som inngår i det 800 millioner store forskningsprosjektet «Arven etter Nansen».
Imponerende skip
Da forskningsskipet lå i Bergen før avgang til Antarktis, var det visning av skipet for presse. Det er et imponerende skip, som er utstyrt med alt fra det tradisjonell havforskning trenger til å kartlegge marine ressurser, til utstyr for polarforskning, seismikk og annen kartlegging av sjøbunn.
Havforskningsinstituttet har vært ansvarlig for byggingen av fartøyet til 1,4 milliarder som ble utført ved det italienske verftet Fincantieri. Det er et 100 meter langt fartøy som kan gå gjennom én meter tykk is i 3,5 knops fart. Fartøyet kan gå fra Tromsø til Cape Town og tilbake uten å bunkre.
Universitetet i Tromsø blir i utgangspunktet største bruker 50 prosent av tiden, mens eieren Norsk Polarinstitutt legger beslag på 30 prosent og Havforskningsinstituttet 20 prosent.
«Kronprins Haakon» kom til Norge ved årsskiftet. Utbedringer, ettermontering av utstyr og istesting var ferdiggjort på ettersommeren. Den 6. august la det
. Det var som en del av det store samarbeidsprosjektet «Arven etter Nansen» hvor alle de tre eierne var deltagere.
Her kan du se film fra da skipet kom til Norge for første gang i januar i år:
