Det forteller havforsker Ann Merete Hjelset i en artikkel publisert på Havforskningsinstituttets nettsider.
Instituttet viser til at snøkrabbebestanden i Barentshavet har økt betydelig i utbredelse og mengde siden krabben først ble oppdaget der i 1996. Snøkrabben har vist seg å være en verdifull fiskeriressurs, og landingene har de siste årene nærmet seg 20.000 tonn i året fra hele Barentshavet.
Snøkrabben spiser stort sett alt den kommer over av små bunndyr som lever inne i de store og produktive mudderflatene i Barentshavet. Den har lange armer og klør som den bruker til å grave etter byttet.
Nok mat
Mareano-programmet har over flere år samlet inn og kartlagt bunndyr. Nå har havforskere brukt dataene derfra til å undersøke tilgangen på mat for snøkrabben i ulike deler av Barentshavet.
Forskerne har gått gjennom Mareanos prøver tatt med grabb- og finmasket forskningstrål fra 66 lokaliteter i Barentshavet og rundt Svalbard. Snøkrabbebestanden kartlegges årlig under snøkrabbetoktet i juni.
– I områdene med mest snøkrabbe er det mer enn nok mat tilgjengelig. Snøkrabben spiser kun 4 prosent av den årlige produksjonen av bunndyr i områder hvor det fiskes på den, sier Hjelset.
I andre områder, der bunnproduksjonen er mindre, viser forskernes beregninger at snøkrabben vil kunne spise en større andel av matfatet – opp mot 16 prosent dersom bestanden øker.
– Dette er heller ikke et veldig stort uttak. Så mangel på mat vil neppe være et hinder for at bestanden av snøkrabbe øker eller sprer seg til nye områder, sier havforskeren.
Hun påpeker at selv om det er rikelig med mat i Barentshavet, vil snøkrabben kunne påvirke andre arter dersom bestanden blir større og forflytter seg til nye områder.
