Det finnes ingen forskningsprosjekter som undersøker rekefeltene. Havforskningsinstituttet startet i fjor utvidet prøvetaking på kystnære rekefelt som en del av det allerede eksisterende kysttoktet. Alle disse rekefeltene ligger nord for Stadt. Å få til noe i den delen av landet der det er mest oppdrett, er ikke enkelt.
Tre områder
– Tokt er en dyr og knapp ressurs. Vi har ikke mulighet til å ha trålhal på alle rekefelt langs kysten. Å opprette nye tokt tar tid og koster penger. Derfor hang vi oss på et eksisterende fisketokt på kysttorsk og sei, sier Guldborg Søvik, forsker ved HI.
De tre områdene med utvidet prøvetaking er Finnmarksfjordene Varanger, Tana, Laksefjord og Porsanger. Lyngenfjorden, Kvænangen og Ullsfjorden i Troms, og et område i Nordland ved Mo i Rana.
I tillegg til undersøkelsene under kysttoktet har Havforskningsinstituttet startet kartlegging av Porsangerfjorden og Tanafjorden på bestilling fra Fiskeridirektoratet. Disse to fjordene har ikke blitt trålt på 40 år og skal kartlegges før det eventuelt åpnes for kommersiell tråling etter reker. Kvænangen brukes som referansefjord.
Det vil si at det finnes lite data og også liten kapasitet innad på Havforskningsinstituttet til å undersøke det når fiskere på Vestlandet melder om at det er tomt på rekefelt.
– Det er veldig beklagelig og noe jeg lenge har hatt lyst til å gjøre noe med, sier Søvik.
Tokt er en dyr og knapp ressurs. Vi har ikke mulighet til å ha trålhal på alle rekefelt langs kysten.
Guldborg Søvik, forsker
Mange forklaringer
Havforskningsinstituttet har to postdoktorer som skal jobbe med modellering av hvordan avlusningsmiddel fra anlegg spres og fortynnes i sjøvann. Målet er å kunne si om konsentrasjoner av avlusningsmidler som man fra labforsøk vet er dødelige for reker, også finnes i sjøen, og hvor langt fra anleggene slike konsentrasjoner eventuelt finnes.
Hydrogenperoksid er kjent som det mest miljøvennlige avlusningsmiddelet fordi det brytes ned til oksygen og vann.
Spørsmålet er hvor fort de ulike midlene brytes ned, noe som er forskjellig fra middel til middel.
Søvik understreker at det ikke bare er i områder med oppdrett at det går nedover med rekebestanden.
Rekebestanden i Skagerak og Norskerennen har hatt dårlig rekruttering de siste årene, og reken forsvinner fra områder i Nordsjøen der det tidligere var mye, uten at forskerne vet hva det skyldes.
– Tidligere fisket man mye reker vest i Norskerenna og på Fladengrunnen. Der er det ikke samme konsentrasjoner i dag. Det kan skyldes endring i planktonsammensetning som kan påvirke rekrutteringen av nye årsklasser. Tilsvarende mekanismer kan være en årsak til lite reker langs hele kysten. Nedgangen i rekebestanden skyldes nok en blanding av ulike årsaker, der oppdrett kan være en av dem, sier Søvik.
