Les også:

Førsteprioritet

I prosjektet tar de prøver av massene under merden og skiller ut plasten fra andre stoffer. De siler også vannet i merden for å skille ut og ta prøver av eventuell mikroplast. Prøvene av laksen sendes til et laboratorium i Frankrike for å måle om det er små plastpartikler i fisken.

Grensen for hvor mye plast det kan være i fisken uten at det er skadelig, er ikke kjent. Anne Hilde Midttveit, ansvarlig for kvalitet og samfunnsansvar i Lerøy, sier at det er vanskelig å vite om det kommer krav om å dokumentere hvor mye mikroplast det er i fisken med det første, men at de uansett vil finne det ut.

– Mattrygghet er øverst på vår prioriteringsliste. Vi jobber aktivt i alle ledd av verdikjeden for å ha best mulig kontroll og kvalitetssikring av våre produkter, sier Midttveit.

Les også:

Plastforskning

Lerøy og Uni research samarbeider om å ta prøver av laksen og miljøet rundt laksen for å finne ut hvor mye mikroplast som kommer fra merdene og hvor mye som ender i den spiselige delen av fisken.
Prosjektet har et budsjett på 380.000 kroner og foregår i Bergen, Stavanger og Frankrike.
Fiskeri og Havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har utlyst midler til et mer omfattende prosjekt med samme problemstilling.

Tvinger seg frem

Tidligere er det vist at plasten dyr får i seg kan gå over i lever og nyrer, men det er ikke kjent om den også ender i fiskekjøttet. Tidligere forsøk har også dreid seg om å fôre dyr med mye plast for å se om det er en effekt.

– Det er ikke gjort forsøk i merdene før, så det er et behov for å vite dette, sier Haave.

Hun har forsket på mikroplast i flere år, og mener noe av årsaken til at sjømat og mikroplast ikke har vært dagsordenen før inntil nylig, er at folk ikke vil gjøre en kobling som kan true eksporten. Nå som folk er blitt opptatt av temaet, tror hun det er mer skadelig å ikke vite om laksen har plast i seg enn å vite det, og at mer forskning om temaet vil tvinge seg frem.

– Jeg synes det er ansvarlig å undersøke om det er et problem, og i så fall hva man kan gjøre med det om det er et problem, sier hun.

Vil finne løsning

I utlysningen fra FHF skal det forskes på både villfisk og oppdrettsfisk. Det er behov for mer kunnskap om forekomsten av mikroplast og nanoplast i fisk. På sikt være viktig for å kunne vurdere om mikroplast og nanoplast eventuelt kan påvirke mattrygghet, kvalitet og fiskehelse, heter det i utlysningsteksten.

I tillegg til å finne mikroplastnivåene i fisken og miljøet rundt fisken, skal prosjektene som får støtte finne mulige løsninger for å redusere mikroplastutslippene og utarbeide en handlingsplan for reduksjon av plastutslipp fra sjømatnæringa.

Les også:
Kutter plastbruk
Lerøy og Uni research er ikke alene om å prøve å løse plastproblemet. Som Fiskeribladet har skrevet om tidligere har også om å redusere plastutslipp.
Grieg skal blant annet bytte ut tauverk, kunstig tareskog og rensefiskskjul i plast med andre materialer. Grieg og Bellona skrev forrige uke i ei felles pressemelding at de estimerer at oppdrettsnæringen bruker 192.000 tonn plast som genererer 29.000 tonn plastavfall årlig.
Ikke avfall
Tidligere FHF-finansiert forskning har vist at oppdretterne håndterer avfallet og har konkludert med at «det er lite sannsynlig at norske havbruksanlegg er en kilde til omfattende marin forsøpling.» Mikroplast er ikke definert som forsøpling, men forskningsfondet mener nå det er på tide å finne ut hvor mye mikroplast som slippes ut.
Haave sier forprosjektet hun og Lerøy gjennomfører også kan brukes på villfisk.
– I prinsippet ja, men det kommer an på hvor mye plast det er i havet der villfisken er. Det er utlyst midler til andre prosjekter som skal undersøke dette, sier hun.
Resultatene fra undersøkelsene skal etter planen være klare til høsten.

Lerøy vil finne ut om det er mikroplast i fisken