Krabbe og fugl får delikatessene på gullfat, mens mannskap og rederi går glipp av penger

Det har også manglet også økonomiske motiveringsfaktorer for fiskeflåten. I realiteten er krabbe og fugl med på delingsfangsten til de fartøyene som kaster innmat og «unormal bifangst» på havet.

756.000 tonn hvitfisk

I 2018 viste Fiskeridirektoratets statistikk at det var 5296 aktive små og store fartøy registrert med fangstinntekt. Av disse var 242 fartøy over 28 meter og tilhører havfiskeflåten (autoline, trålere og pelagiske fartøy), mens de øvrige fartøyene tilhører kystflåten. 

En analyse , gjennomført av SINTEF Ocean AS og Kontali Analyse AS og finansiert av FHF , om tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge, viser at totalt ilandført kvantum av artene torsk hyse, sei, blåkveite, lange, brosme, uer og steinbit fra norske fiskefartøy i 2018 var ca. 756.000 tonn. 

131.700 tonn uutnyttet restråstoff fra hvitfisk

Basert på kvantumet i 2018 oppstod totalt 320.000 tonn restråstoff. 263.000 tonn av dette oppstår til havs eller ved landing/mottak. 57.000 tonn oppstår som rygger eller avskjær fra produksjon av saltfisk/klippfisk/filet på land. Av totalt oppstått restråstoff er det beregnet at 131.700 tonn ikke ble utnyttet. Restråstoff som ble utnyttet er beregnet til 188.200 tonn.

De største volumene av ikke utnyttet restråstoff fra hvitfisk er hoder, tunger, lever, rogn, melke, avskjær, skinn og bein, rygger, mager, tarmer og svømmeblære. Blod fra hvitfisk kan også være et potensielt råstoff som vi kan ta vare på i fremtiden.

Utfordringer å ta tak i

Små fartøy fisker kystnært og leverer fangsten hver dag. Deres utfordring er ofte at de ikke har nok plass om bord, eller utstyr til å ta vare på restråstoffet. Mange fiskemottak tar imidlertid imot hel fisk, og da er det kun bløgging som foregår om bord. Mens kystflåten i stor grad bringer fisken rund i land for videre prosessering og dermed oppnår en høy grad av utnyttelse av restråstoffet, så er andelen som utnyttes i havfiskeflåten lavere.

Frysetrålere og autolinebåter fryser fangsten om bord og kan dermed strekke turene over lengre perioder enn ferskfisktrålere og pelagiske fartøy. Kun noen få av fartøyene har installasjoner for mel- og oljeproduksjon, ensilasje eller hydrolyse, og så har vi noen fartøy som fryser ned restråstoffet.

Når fartøyene er på havet i flere uker må også restråstoffet behandles og lagres om bord over lengre tid om det skal tas vare på.

Felles ansvar

Norge skal være en foregangsnasjon innen bærekraftig verdiskaping basert på 100 prosent utnyttelse av marint råstoff. For å oppnå dette må vi blant annet få flere fiskefartøy som tar vare på alle deler av fisken, vi må utnytte fisken bedre.

Dette er et ansvar fiskerne deler med industrien og utstyrsleverandørene på land, og det trengs både faglig og økonomisk støtte, samt rammebetingelser som gjør satsningen mulig. 

Vi i NCE Blue Legasea jobber for økt bærekraft og verdiskaping i næringen. Med på laget har vi noen av de mest fremoverlente og innovative bedriftene i bransjen. Gjennom vår status som Norwegian Centres of Expertise har vi mulighet til å invitere hele den norske fiskerinæringen til samarbeid, innovasjon og økt verdiskaping på tvers av verdikjedene. Vi vil bidra til at råstoffet blir utnyttet maksimalt til en høyest mulig verdi, og det innebærer også å utnytte restråstoffet maksimalt.