Hva om vi sier at de kan bli til produkter du har lyst på?
Men først, de siste ukene har en amerikansk studie, som sammenligner hvor effektivt fôr omdannes til mat for mennesker i tradisjonell husdyrproduksjon og akvakultur, fått stor oppmerksomhet i oppdrettsmedia. Mange ble overrasket over konklusjonene i studien, fordi den viste at kylling var mer effektiv enn laks, mens det i tidligere studier har vist seg å være motsatt. Årsaken til at kylling kom best ut i den amerikanske studien var kort sagt at en større del av dyret blir utnyttet til menneskemat, ifølge de amerikanske forskerne.
Smart utnyttelse
Vi som forsker på ressursutnyttelse i matproduksjon ser ikke på en konkurranse mellom laks og kylling som interessant i seg selv. Skal man produsere nok mat til hele jordens befolkning, må man drive intensiv matproduksjon. For at dette skal gjøres på en mest mulig bærekraftig måte, må vi utnytte ressursene på jorda på en smart måte. Kylling og laks er faktisk de to mest effektive produksjonsdyrene vi har i Norge. Vi mener begge hører hjemme i et variert kosthold.
Vi synes likevel den amerikanske studien setter fokus på hvilke faktorer som er viktige for å oppnå en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene som brukes i matproduksjon. Og vi er opptatt av hvordan både lakse- og kyllingnæringen kan bli enda bedre, og at mer av laksen og kyllingen kan spises som menneskemat.
Her er allerede forskere og næringsliv på god vei. Det er både miljøvennlig og kan være svært lønnsomt, men det krever at vi er opptatt av råstoffutnyttelse både i det levende dyret og i prosessering etter slakt.
Det levende dyret
Dyrets biologiske forutsetninger bestemmer hvor effektivt det utnytter næringsstoffene i fôret. Potensialet kan forbedres gjennom avl for raskere vekst, som også vil gi mer effektiv utnyttelse av næringsstoffene i fôret fordi dyret raskere når slaktestørrelse. Dermed vil det i løpet av livet sitt bruke mindre energi på basale biologiske funksjoner og mer til vekst.
Fiskeoppdrett er regnet som en bærekraftig løsning på verdens økende behov for animalsk protein fordi fisk har en del fortrinn sammenlignet med landlevende dyr. De er vekselvarme og bruker ikke energi på å opprettholde kroppstemperaturen. Fisk trenger heller ikke et kraftig skjelett for å holde seg oppreist, slik at ben utgjør en mye mindre del av kroppsvekta enn hos landdyr og en større del kan dermed potensielt utnyttes til mat.
Økt tilvekst
Men selv om fisk potensielt kan være svært ressurseffektive så trengs det selektiv avl, optimal ernæring og teknologi for fôring, samt god dyrevelferd og helse for å minimere svinn for å nå det biologiske potensialet. Akvakultur globalt ligger langt etter de viktigste husdyrproduksjoner når det gjelder selektiv avl og utvikling av optimale fôr og teknologi. Kun om lag 10 prosent av verdens akvakulturproduksjon er basert på produksjonsdyr avlet for bedre vekst. Når det er anslått at man kan oppnå en økning i tilvekst på mer enn 12 prosent i per generasjon for akvatiske organismer, så er det globale potensialet for å bedre effektiviteten stort. Til sammenligning er all industriell kyllingproduksjon basert på kylling avlet for raskere vekst.
Laksen kom best ut
Laks kom best ut av de undersøkte akvakulturproduksjonene i den amerikanske studien. På verdensbasis er mer enn 97 prosent av lakseproduksjonen basert på laks selektert for økt vekst. I Norge har vi drevet systematisk avl på laks med tanke på vekst og andre egenskaper siden tidlig på 1970-tallet. Etter fem generasjoner med avl var tilveksten til oppdrettslaksen økt med 113 %, fôrforbruket var redusert med 20 prosent, og mengden protein og energi fra fôret som man finner igjen i laksen var økt med 10 og 14 prosent.
På begynnelsen av 70-tallet gikk det med 4–5 kg fôr for å produsere 1 kg laks, som tilsvarer 10 kg fôrprotein for å produsere 1 kg lakseprotein i form av filet. I 2012 var forholdet 1.15 kg fôr per kg produsert laks og 3 kg protein fra fôr til 1 kg lakseprotein. Denne økningen i effektivitet er et resultat av et målrettet avlsarbeid, fôrutvikling og bedret fiskehelse, samt omfattende teknologiutvikling. Men det er fortsatt rom for forbedringer.
Vi følger utviklingen i norsk laksenæring, og løpet av 2018 kommer vi med oppdatert regnskap for laks som viser hvor mye av næringsstoffene fra fôr som blir igjen i hel fisk og filet.
Skinn og ben til mat
Når laksen og kyllingen er produsert på en så effektiv måte som mulig, er det svært viktig å utnytte en stor andel av dyret til menneskemat. Hvis man bruker tre fjerdedeler av dyret til mat i stedet for halve dyret, øker man også overføringen av næringsstoff fra fôr til bord med 50 prosent!
Bein, skinn, hode og innvoller som blir liggende igjen etter filetering, prosesseres til for eksempel farser, omega-3-kapsler og proteinpulver. I Norge brukes i dag rundt 60–70 prosent av laksen og kyllingen til menneskemat. Resterende 30–40 prosent er råstoff på lik linje med torskerogn og -lever.
Vi forsker for at også dette råstoffet skal brukes til mat, for alle deler av fisk og dyr består av samme grunnleggende komponenter, slike som fett, protein og mineraler. For eksempel blir det energirike fettet fra laks solgt som olje i blant annet omega-3 kosttilskudd, men det gjenstår fortsatt mer arbeid for å kunne utnytte fettet fra kylling optimalt. Vi forsker for å utvikle skånsomme metoder som gjør det mulig å utvinne blant annet proteiner, peptider og mineraler til bruk i kosttilskudd, proteinberiket mat og dyrefôr. Skinn og ben fra laks og kylling inneholder blant annet kollagen, et populært helsekostprodukt.
Økt utnyttelse
Det siste som er viktig er at maten som er produsert faktisk blir spist. Her er det heldigvis økende fokus blant både forbrukere og næringsliv. Utvikling av ny teknologi og emballasje for å øke holdbarhet på produktene er også et viktig bidrag til redusert svinn og økt effektivitet.
Utviklingen vi ser i norsk matproduksjon er flott, og vi hilser tilsetninger i supper, farseprodukter og laksepålegg velkomment. Det er god skikk og bruk å ta vare på det vi brukt ressurser til å produsere. Det er ikke annenrangs mat. Det er god ressursutnyttelse!
