Vanligvis skjer slike tester med små modeller i store spesialtanker innomhus. Men daglig leder Kjell Lorentsen i Gigante Havbruk hadde leid inn et servicefartøy til å trekke konstruksjonen etter seg i Nordfjorden og Saltenfjorden i Gildeskål kommune sør for Bodø.

Prototypen er 80 meter lang med 8 meter i diameter. Den er bygd av PolarPlast i bygda Nygårdsjøen, en times biltur sør for Bodø. Lorensen eier én tredel av bedriften som har spesialisert seg på sveising av polyetylen (PE-plast), skriver Intrafish.

zoomServicefartøyet «MS Helnessund» og Gigante Offshoremerd i Nordfjorden i Gildeskål.
Servicefartøyet «MS Helnessund» og Gigante Offshoremerd i Nordfjorden i Gildeskål.

Et nytt konsept

Gigante Offshore oppdrettsmerd er et nytt konsept innen havbruk. Den skal etter planen bli en halv kilometer lang med en diameter på 40 meter. Den skal ligge på svai, festet til en fortøyning. I andre enden skal der ligge et basefartøy, det vil si en egen supply- og arbeidsbåt, med blant annet fôrlager.

Lokalitet er allerede utpekt: Den ligger utenfor Fugløya i Gildeskål, på et værhardt havstykke på sørsida av Vestfjorden. Lokaliteten er utsatt for sterk straum, store bølger fra nordvest og sterk vind fra vestlige retninger.

Årsproduksjonen skal bli 10.000 tonn laks. Kapasiteten blir inntil 2,2 millioner individer, fra smolt til slaktefisk, fordelt på fem merdposer.

zoomMatros Tom Remi Jacobsen fra Ulsvåg i Hamarøy i Nordland. Han betjener dronen om bord i serviceskipet «MS Helnessund». Han er dessuten den eneste av de fire om bord som ikke heter Nilsen til etternavn.
Matros Tom Remi Jacobsen fra Ulsvåg i Hamarøy i Nordland. Han betjener dronen om bord i serviceskipet «MS Helnessund». Han er dessuten den eneste av de fire om bord som ikke heter Nilsen til etternavn.

En gammel drøm

Gigante Offshore, et heleid datterselskap til Gigante Havbruk, har søkt Fiskeridirektoratet om ni utviklingstillatelser for sitt konsept. Prosjektet skal etter planen strekke seg over 11 år i fem utviklingsfaser.

I søknaden heter det at konseptet også kan være overførbart til oppdrett av andre arter enn laks.

Lorentsen har helt siden 80-tallet drømt om å drive oppdrett lengre ut til havs, på eksponerte lokaliteter.

Første forsøk var i 1988, ved Værøy ytterst i Lofoten.

For ti år tilbake deltok han i et stort EU-prosjekt. Ideen var nedsenkbare enkeltmerder på svai. Utfordringen viste seg å bli at de rak på egen fortøyning under spesielle vær- og straumforhold.

Men erfaringen og ny kunnskap førte for tre år siden til ideen om en «supertankmerd», som var første utgave av konsepter som ble utprøvd i forrige uke.

GIGANTE HAVBRUK

  • Oppdrettskonsernet ble etablert i 1988 med hovedkontor i Bodø. Største eier er Kjell Lorensens familie. Han har råderett over alle A-aksjer så lenge han lever.
  • I 2017 hadde konsernet en produksjon på rundt 10.000 tonn laks på lokaliteter i Bodø og Gildeskål kommuner i regionen Salten i Nordland.
  • Omsetningen var drøyt 600 millioner kronermed en driftsmargin på rundt 30 prosent. Konsernet har drøyt 40 ansatte.
  • Gigante er én av de største eierne i Salten Aqua-gruppen som omfatter stamfisk- og smoltproduksjon (ikke matfisk), slakteri og salgsselskap.
  • Gjennom det heleide datterselskapet Gildeskål Forskningsstasjon (Gifas) driver konsernet en betydelig aktivitet innen forskning og utvikling. Det er initiert og utført en rekke utviklingsprosjekter, også innenfor eksponert havbruk.
  • Forsknings-avdelingen ved Gifas består i dag av 17 årsverk med personell som har høy kompetanse på master- og doktorgradsnivå. Gifas er sterkt involvert i utviklingsprosjektet Gigante Offshoremerd.
zoomSIKTER HØGT: Lakseoppdretter og Kjell Lorensen ved den 80 meter lange prototypen av hans tubeliknende innovasjon. Den representerer et nytt konsept innen merdkonstruksjon.
SIKTER HØGT: Lakseoppdretter og Kjell Lorensen ved den 80 meter lange prototypen av hans tubeliknende innovasjon. Den representerer et nytt konsept innen merdkonstruksjon.

Med blod på tann

Muligheten bød seg i 2015 da regjeringen utlyste utviklingstillatelser for å stimulere til teknologisk nyskaping innen havbruk.

Lorentsen var én av de første som søkte. Men i fjor fikk han avslag på søknaden. Avslaget var imidlertid ikke på grunn av manglende «innovasjonshøyde» (som er begrunnelsen for de fleste avslag), men med at søknaden var for dårlig begrunnet.

Da engasjerte han Kunnskapsparken Bodø. Nå er elleve teknologi-, fiskehelse- og konsulentbedrifter med på prosjektet: PolarPlast, NorLense, Multiconsult, Aqua Knowledge, Rolls-Royce, Labora, Sintef Ocean, SeaSpection Rov Services, Løvøld, Mørenot samt Kunnskapsparken som samordner virksomheten.

Så langt har han brukt 9 millioner kroner på prosjektet. Sluttsummen ligger fram i tid.

- Vi har lagt voldsomt mye arbeid ned i dette, sier han.

Lorentsen håper på svar på søknaden fra Fiskeridirektoratet rundt årsskiftet.

- Er du spent?

- Jeg har vært så lenge i dette gamet at jeg takler både seier og motgang med forstand. Men jeg er privilegert som får jobbe med dette.

Tida har jobbet til hans fordel. Ideen om utaskjærs oppdrett er mer aktuell enn noensinne.

- Næringa trenger mer areal dersom vi skal øke lakseproduksjonen. Myndighetene ønsker en femdobling innen 2050. I dag er der begrenset med areal tilgjengelig inne i fjordene og nær kysten. På utsatte lokaliteter reduseres miljøbelastningen gjennom bedre strømforhold for spredning av næringssalter og økt avstand mellom anlegg og villfisk, sier Lorentsen til IntraFish.

Gikk som planlagt

Oppfinnelsen hans skal primært ligge i overflata, men kan senkes ned til 30 meter for å unngå lakselus i perioder, og i ekstremt uvær.

Den er også konstruert for å redusere faren for rømming.

Prototypen er utrustet med instrumenter som skal måle forankring, relativ straum, akselerasjoner og kraft i slepepunkt. Andre stikkord er bølgemåling, hydrodynamisk respons og vanngjennomstrømming.

zoomFESTER MÅLEUTSTYR: Daglig leder Lasse Willumsen i PolarPlast. Han eier én tredel av bedriften.
FESTER MÅLEUTSTYR: Daglig leder Lasse Willumsen i PolarPlast. Han eier én tredel av bedriften.

- Vi er fortsatt inne i en læringsprosess. Poenget med denne testen er å se om der er utfordringer vi ikke har oppdaget når vi har jobbet teoretisk og på skjerm, for eksempel når det gjelder strekkrefter og bevegelse i konstruksjonen, sier han.

Hvis direktoratet gir klarsignal, vil det ta nærmere tre år før Gigante kan sette ut fisk.

- Nesten alle andre som har søkt utviklingstillatelse, satser på stål og betong. Vi har holdt fast ved PE-plast som nesten alle norske mærer er lagd av. Omfattede beregninger og ytterligere forsterkninger av konstruksjonen fra første søknaden viser at PE-materiale kan brukes til å bygge oppdrettsanlegget på 500 meter. Jeg har tro på plast. Der blir ikke korrosjon og den tillater bevegelse i konstruksjonen, på samme måte som man bygger fly av aluminium, sier han.

zoomPrototypen gjøres klar til slep.
Prototypen gjøres klar til slep.

Fredag mottar IntraFish en e-post fra Lorentsen: «Testen på onsdag gikk som planlagt, Sintef var fornøyd».

Du kan se en animert presentasjon av Gigante Offshoremerd her: